Jemen: stadig flere på flukt
Tusener flykter igjen fra kampene sør i Jemen. Krigen i Jemen ser ikke ut til å ta noen pauser. Nå fører kampene i Al Dhaela-provinsen til at folk må flykte fra alt de har.
Hver dag må nye mennesker flykte fra krigen og kampene i Jemen.
– Fra Jemen hører vi om folk som må flykte fra sine hjem i redsel midt på natta. Mange må flykte gjennom områder som er fulle av miner og eksplosiver, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i Røde Kors i Norge.
Færre tilfluktssteder
Familier på flukt har ofte problemer med å finne steder de kan oppholde seg, der de er trygge og har tilgang på vann.
– Mange som har flyktet, tar i bruk klasserom i skoler. Husene fylles opp av menn, kvinner og barn som ikke har mulighet til å tjene penger til å klare seg selv. Derfor er de helt avhengige av nødhjelp, vann og mat, sier Apeland.
24 millioner trenger nødhjelp
Krisen i Jemen er den største enkeltkrisen som pågår i et land akkurat nå.
– Ifølge FN er 24 millioner mennesker i Jemen avhengige av nødhjelp. Det gjør at denne krisen når dimensjoner som er vanskelig for mange å forstå. Det er helt klart at ingen nødhjelpsorganisasjoner vil være i stand til å forsørge et helt land. Det Jemen trenger nå, er fred, sier Apeland.
Nylig delte Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Jemen Røde Halvmåne ut nødhjelp til internt fordrevne som har søkt tilflukt i byen Al Khobar.
– Vi måtte gjemme oss i et hjørne i et rom. Barna gråt og var vettskremte. Kulene kom inn i huset vårt. Tre av oss ble skadd, men resten av familien kan ikke flykte, forteller Fatima Mohammed, som har flyktet fra Subaira.
66 prosent av befolkningen har ikke nok mat
Folk flykter fra begge sidene av frontlinjen i området, og mange vil ikke ha mulighet til å reise tilbake, selv til de områdene der kampene har stilnet.
– De intense kampene har gjort at store områder og byer ikke er trygge å komme tilbake til fordi det ligger igjen mye eksplosiver, sier Apeland.
Stadig skiftende frontlinjer, våpenrester og stengte sykehus gjør også at mange mennesker har problemer med å skaffe seg mat selv eller at de ikke har mulighet til å oppsøke helsehjelp.
– Mer enn halvparten av helsetilbudet er borte og 66 prosent av befolkningen har ikke nok mat, sier Apeland.