En ung gutt i Afghanistan som går med protese Vis bildetekst
Syv år gamle Shaidulla prøver sin nye protese på Kabul ortopedisk senter. Senteret drives av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors

En ny landminekrise pågår nå

De siste årene har antall ofre for landminer doblet seg. Denne uken kommer utsendinger fra hele verden til Oslo for å styrke den globale innsatsen mot landminer.

Røde Kors og Norsk Folkehjelp har denne uken inntatt Jernbanetorget i Oslo for å minne folk på at landminer fortsatt er et humanitært problem. 60 millioner mennesker lever i minebelagte områder, og problemet øker. Oppfordringen fra organisasjonene til statene som nå skal følge opp landmineavtalen er tydelig.

– Et feilsteg kan koste livet. Hjelp oss å gå i riktig retning, sier generalsekretær i Røde Kors, Bernt G. Apeland og generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin.

191125_landminer_oslo_354_640x400
Røde Kors og Norsk Folkehjelp har en utendørs utstilling i Oslo sentrum for å minne folk på de grusomme konsekvensene landminer kan ha. Foto: Olav A. Saltboned / Røde Kors

Landminer har enorme konsekvenser

I 2018 ble 6.897 mennesker drept eller skadd av landminer. Denne uken er Norge vertskap for en internasjonal konferanse med mandat om å følge opp forbudet mot landminer som ble vedtatt i 1997.

– Landminer er våpen som ikke er i stand til å skille mellom de som de som deltar i kampene og uskyldige sivile. Slike våpen får store konsekvenser for de som rammes, og lammer lokalsamfunnene der de er plassert ut, i mange år, helt til de blir fjernet, sier Westhrin.

Fakta om landminer

  • 60 millioner mennesker lever i minebelagte områder, og problemet øker.
  • Minekonvensjonen ble vedtatt i Oslo 18. september 1997. I dag har 164 land tilsluttet seg avtalen.
  • Norske frivillige organisasjoner deltok aktivt, spesielt Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors.
  • Minst 3.500 mennesker ble drept eller skadd av miner i 2013. I 2018 hadde antallet nesten doblet seg, til 6.897. 3.059 av disse ble drept, og 3.837 ble skadd. De aller fleste av dem som rammes er uskyldige, sivile – og halvparten av dem er barn.
  • I 2017 tilintetgjorde Norsk Folkehjelp over 21.000 anti-personellminer som alle er i stand til å skade eller drepe et menneske.
  • I 2018 fikk 450.000 mennesker landmineofre hjelp til proteser og fysisk rehabilitering gjennom internasjonale Røde Kors sine sentre.
  • I løpet av de siste 20 årene har 2.880 kvadratkilometer blitt ryddet for miner. Det tilsvarer arealet av Nairobi, New York by og Roma til sammen.

Landminer er et økende problem

En utstilling på Jernbanetorget i Oslo av mannekengdukker som mangler en fot eller en arm, skal minne folk på de grusomme lidelsene landminer kan føre til. Landene som har støttet forbudet mot landminer ble for fem år siden enige om at verden skal være fri for landminer innen 2025. For å nå dette målet må det et skikkelig taktskifte til, mener Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

mannekengdukker som mangler et ben eller arm som står utstilt på Jernbanetorget
I 2018 ble nesten 7000 mennesker skadet eller drept av landminer. De fleste av dem er sivile. For å nå målet om at verdens skal være fri for landminer innen 2025, må det et skikkelig taktskifte til. Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

– Landmineforbudet har reddet mange liv, men dessverre ser vi nå at landminer og særlig improviserte landminer er et økende problem i dag. De siste årene har antallet drepte og skadede av landminer mer enn doblet seg, og det er en utvikling som haster å snu, sier Apeland.

I land som Syria, Afghanistan, Irak, Somalia og Yemen har det vært en enorm økning i improviserte landminer. Dette kommer i tillegg til at disse landene har flere millioner landminer liggende fra tidligere konflikter. Bare i Irak og Syria har flere hundre tusen nye improviserte landminer blitt langt ut. Slike hjemmelagde miner har som regelmye større sprengladninger enn konvensjonelle miner, og færre overlever.

Flere ikke-statlige væpnede grupper bruker landminer

Landmineavtalen har vært svært effektiv i å redusere bruken av landminer, rydde miner og øke støtte til overlevende siden den ble vedtatt, men i det siste har vi sett større utfordringer med at ikke-statlige væpnede grupper bruker det forbudte våpenet, da ofte improviserte landminer. Det er også noen som ikke respekterer sine forpliktelser til å rydde, og det er behov for å stille strenge krav.

Da forbudet mot landminer ble vedtatt i Oslo i 1997, var de humanitære organisasjonene viktige pådrivere for at slike våpen skulle forbys. I mange land engasjerte folk seg for å påvirke politikerne til å ta det rette valget. Over 20 år senere er det fortsatt viktig at man står sammen om å få til en minefri verden.