Vis bildetekst
Pandemien hindrer livsviktig helsearbeid
De fattigste landene står ikke bare sist i køen for å få koronavaksine. Mange står i fare for å dø fordi de ikke får vaksiner mot andre livsfarlige sykdommer.
– Koronapandemien har hatt store konsekvenser for helsetilbudet i mange av verdens fattigste land. Livsfarlige sykdommer brer om seg i skyggen av koronapandemien, fordi det mangler personale, medisiner, fasiliteter og penger til å følge opp vanlig helsearbeid, sier Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors. Han er hovedforfatter av rapporten Covid-19: Protracted crises, worsening inequalities.
I rapporten kommer det frem at:
- En rekke land har stanset vaksinering mot alvorlige sykdommer som meslinger og polio.
- 94 millioner barn i 26 land miste vaksinering mot meslinger.
- Over 190.000 flere barn under 5 år kan dø hver måned som følge av matmangel og sammenbrudd av helsetjenester.
- Antall døde som følge av hiv, tuberkulose og malaria kan dobles. Aids-dødsfall kan øke med 534.000.
- Forverring av mentalhelse samtidig som tilbudet har blitt kraftig redusert.
Vaksinasjon satt på pause eller kansellert
Tønnessen-Krokan er særlig bekymret over at rutinemessige vaksinasjonskampanjer og programmer er blitt satt på pause eller blitt kansellert det siste året.
Det medfører økt risiko for utbrudd av alvorlige sykdommer.
Samtidig blir ikke andre alvorlige sykdommer som malaria og tuberkulose fanget opp, og barn forblir uten behandling.
– Store ressurser er flyttet fra vanlig helsearbeid til bekjempelse av koronapandemien. Det gjør at helsesystemene i mange land ikke klarer å nå over de oppgavene de vanligvis utfører. Som en konsekvens er vanlige vaksineprogrammer stanset, alvorlige sykdommer forblir uoppdaget, operasjoner er utsatt, og forebyggende arbeid stanset, sier Tønnessen-Krokan.
Denne trenden kan heldigvis snus.
Sekundæreffektene av pandemien kan være mer ødeleggende
– For å klare det, er det er avgjørende at vi jobber parallelt med å bekjempe pandemien og følgene av den. Vi er nødt til å koble pandemibekjempelse med andre helseutfordringer. Vi må nå de som faller utenfor nå, sørge for at de får hjelp, sier Tønnessen-Krokan.
Områder som allerede før pandemien var rammet av krise og konflikt, rammes ekstra. Der kan sekundæreffektene av pandemien være mer ødeleggende enn covid-19 i seg selv.
– Disse stedene var mest utsatt og vanskeligst å nå med helsetjenester allerede før pandemien. Barrierene mellom mennesker og helsehjelp i disse områdene er allerede store. Vi ser at disse har økt gjennom pandemien, sier Tønnessen-Krokan.
Dette gjør Røde Kors i verden
For å hjelpe mennesker rammet av koronarestriksjoner (sosialt og økonomisk) har nasjonalforeninger verden over bistått med:
- Mat og andre nødvendige varer til 79,5 millioner mennesker
- Aktiviteter for å hindre sosial ekskludering til 4,2 millioner mennesker
- Direkte økonomisk støtte til 4,2 millioner mennesker
- Aktiviteter i voldsrammede samfunn for 2,7 millioner mennesker
- Nødly og støtte til bosettinger til 997 000 mennesker
Direkte covid-19-respons
- 650 millioner mennesker er nådd direkte og indirekte (164 nasjonalforeninger) gjennom kommunikasjonskampanjer og mobilisering av lokalsamfunn innen smittevern, helse og hygiene.
- 106 millioner mennesker har fått hjelp til å bedre vann- og sanitærforhold.
- 8,7 millioner mennesker har fått hjelp innenfor mental helse og psykososial støtte.
- 4314 klinikker og sykehus i 33 land har fått støtte i håndteringen av pandemien.
- 8077 Røde Kors-frivillige og ansatte har fått opplæring i å gjennomføre covid-19-vaksinering.