Store humanitære behov i Øst-Ukraina

– Når skytingen starter, skynder vi oss inn med barna. Fireåringen roper «Kom, bestemor!». Vi skjuler oss bak murveggen, fordi kulene flyr og gutten er redd, sier bestemor Liubov, som bor i byen Mariinka øst i Ukraina.

Hun er en av flere hundre tusen som er berørt av konflikten som nå har pågått i Ukraina i åtte år. Kampene i og rundt tettbygde strøk, og både boliger og infrastruktur som vann- og strømanlegg er skadet. I følge FN har 13.000 omkommet og over 7.000 sivile blitt skadet fra 2014 til 2021.

Hverdagen vanskelig for hundretusener

Som en konsekvens av konflikten, blir hverdagen svært vanskelig for menneskene som lever nær kontaktlinjen mellom de myndighetskontrollerte områdene og den opprørskonrollerte delen av Ukraina. Vann, gass og strøm er begrenset. Kombinasjonen av kulde, Covid-19 og kronisk usikkerhet gjør det til en utfordring å møte grunnleggende behov.

Etter åtte år med konflikt er de humanitære behovene svært omfattende. I tillegg er det psykisk belastende å leve i en konfliktsone hvor for eksempel miner og ueksplodert ammunisjon er konstante risikofaktorer. Mange familier har også slektninger som forsvant under konflikten. Disse mødrene, fedrene, brødrene og søstrene lengter etter svar om hva som skjedde med deres savnede kjære.

Forhåndslagrer nødhjelp

Mer enn 2.000 frivillige fra Ukraina Røde Kors jobber døgnet rundt for å møte behovene. Sammen med Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) leverer de akutt hjelp – som mat, drivstoff, psykososial støtte, medisinsk utstyr og boligstøtte – til de som lider på begge sider av kontaktlinjen.

– Situasjonen i det østlige Ukraina er desperat for så mange mennesker og familier. Derfor gjør Røde Kors-bevegelsen alt vi kan for å hjelpe. Og vi er klare til å trappe opp vår humanitære respons dersom det skulle bli nødvendig, sier Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors.

Vinterkulda forverrer situasjonen for mange familier.

– Det viktigste for folk er å komme trygt gjennom vinteren. Vinteren er hard her, spesielt for eldre mennesker, og det er en prioritet å sikre at folk holder varmen. Vi bidrar med alt mulig, fra å isolere folks hus til å forbedre energieffektiviteten til å gi drivstoff eller kontanthjelp for å varme opp hjemmene til 35.000 mennesker på begge sider av kontaktlinjen, sier Tønnessen-Krokan.

Også den mentale belastningen på mennesker som lever gjennom en tid med økt usikkerhet gir grunn til bekymring.

– Med tanke på spenningen i og rundt Ukraina, kommer minnene om tidligere konflikter tilbake for mange. Vi hører eldre mennesker sammenligne situasjonene, med stor sorg og en følelse av håpløshet. Når de nå nærmer seg slutten av livet, er de igjen vitne til en usikker og ustabil verden. De lever i konstant frykt for livene sine på grunn av den pågående konflikten.

– Vårt budskap til alle sider er klart: sivile og infrastruktur som sikrer levering av viktige tjenester må skånes, familier må kunne møtes og gi hverandre støtte, og internerte må behandles humant, i tråd med internasjonal humanitær rett, sier Tønnessen-Krokan.

Jobber på begge sider av kontaktlinjen

I løpet av det siste året har Røde Kors-bevegelsen blant annet sørget for støtte til lokalsamfunn på begge sider av kontaktlinjen. Dette inkluderer:

• 37.000 mennesker langs kontaktlinjen får regelmessige forsyninger av mat og hygieneartikler.
• Rundt 35.000 mennesker fikk brensel eller pengestøtte for å varme opp husene sine denne vinteren.
• 51 sykehus og 61 primærhelseklinikker på begge sider av kontaktlinjen mottok medisinsk utstyr for å takle covid-19-pandemien, og sikre beredskap.
• Vannstasjoner på begge sider av kontaktlinjen er reparert, og sikrer vann til rundt 872.000 mennesker.
• Over 22.000 mennesker fikk opplæring om landminer, og 7.350 minevarselskilt ble satt opp for å markere farlige områder.
• 5.600 husstander mottok støtte for å reparere hjemmene sine.