Barn beskyttes for lite i krig og konflikter
Hver tredje person Røde Kors-bevegelsen kommer i kontakt med i konfliktområder er barn. – Når barna rammes av konflikt, er det for sent å forberede innsats for å beskytte barn, sier Anne Bergh.
Generalsekretæren i Røde Kors er en av innlederne på den store internasjonale konferansen for beskyttelse av barn som finner sted i Oslo i disse dager, og hun er tydelig på at det er for mange barn som rammes av krig og konflikter, barna rammes hardere enn voksne, og det blir gjort for lite for å hindre at de rammes.
– Beskyttelse av barn blir sjelden prioritert i rask humanitær respons, og innsatsen iverksettes ofte for sent. Både omfanget og kvaliteten på innsatsen rettet mot barn må forbedres, og det er vesentlig å sikre en forutsigbar flerårig finansiering, sier hun.
Barn ekstra utsatt
Det er avgjørende å skalere opp innsatsen, og styrke barns deltakelse og beskyttelse.
– Vi må ikke se på barn som små voksne.
– Vi kjenner behovene, men de blir dessverre ofte ikke prioritert nok. Dette arbeidet er derfor svært underfinansiert. Det gjelder særlig beskyttelse av barn og utdanning. Vi er derfor glade for at Norge nå vil bevilge minst én milliard kroner til arbeid for å trygge barn som opplever krig, sier Bergh.
Barn er svært påvirket av komplekse kriser. Røde Kors-bevegelsen ofte de første som er på plass når krig rammer, og ser derfor hvordan barn rammes ekstra hardt av krig. Det er derfor avgjørende å forberede seg på hvordan barn kan beskyttes allerede i fredstid, ellers blir det vanskelig å løfte dette arbeidet etter at en konflikt har brutt ut.
Barn er ikke små voksne
– Vi må passe oss for å se på barn som små voksne. I krigssituasjoner står de overfor unike risikoer som må forstås i forhold til deres sosiale, fysiske, psykososiale og kognitive utvikling. Likevel er konsekvensene av krigføring på barns helse, sikkerhet og utvikling, som en distinkt gruppe i befolkningen, sjelden blitt grundig vurdert, sier Bergh.
– Som førsterespondenter ser vi derfor at både myndigheter og humanitære aktører må gjøre mer for å forberede seg. Barn har egne behov, og har spesielle rettigheter, og kan derfor ikke behandles som voksne. Det må beredskapsplaner ta bedre inn over seg, sier Bergh.
Antall barn som bor i konfliktsoner har nesten doblet seg siden 1990. Mer enn 266.000 alvorlige overgrep mot barn er avdekket i perioden 2005 til 2020, ifølge FN. Samtidig vet vi at dette bare er toppen av isberget – bare i Colombia lever nesten 270.000 barn i områder rammet av konflikt.
– Tap av skolegang, seksuell og kjønnsbasert vold, adskillelse fra familier er noen av konsekvensene som rammer barn ekstra hardt. Det kan gi langvarige konsekvenser både for barna selv, og for familien.
Denne uken er Norge vertskap for den internasjonale konferansen om beskyttelse av barn i væpnet konflikt, sammen med Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), Unicef, Redd Barna og Den afrikanske union. Ett av temaene er hva parter gjøre bedre for å skåne barn, både i konkrete situasjoner, i planarbeid og under trening.
I forbindelse med konferansen publiserere ICRC rapporten Childhood in Rubble: The Humanitarian Consequences of Urban Warfare for Children, som er spesielt dedikert til barns opplevelse av urban krigføring.