Øvelse i Kristiansund

Sivile kontraktører i Norge må gis militær status

For å sikre at sivile i en eventuell krigssituasjon får den beskyttelse de har krav på, må myndighetene skille tydeligere mellom sivile og militært personell.

Det innebærer at sivile som er tett knyttet til Forsvaret i mange tilfeller må anses å være militære. 

Totalforsvarskonseptet innebærer at sivile lastebilsjåfører leverer ammunisjon til Forsvaret eller at sivile skip fyller drivstoff på marinefartøy.  Under væpnet konflikt kan de involverte sivile miste beskyttelse mot angrep. 

–  Det finnes mange tilfeller der oppgavene de sivile utfører må anses som direkte deltakelse i fiendtligheter, og da kan sivile lovlig bli angrepet – også på vei til og fra oppdrag, sier spesialrådgiver i internasjonal humanitærrett i Røde Kors, Tobias Köhler. 

Må merkes som militære

Røde Kors mener distinksjonsprinsippet, altså at det er et klart skille mellom legitime militære mål og sivile, er viktigere enn noen gang.  

Tobias Köhler på scenen på Litteraturhuset med publikum i salen.
FOLKERETTSKONFERANSE: Innleder Tobias Köhler, spesialrådgiver i Røde Kors, åpnet Folkerettskonferansen 2023 arrangert av Røde Kors sammen, Forsvaret og Forsvarets høgskole.

– Vi ser at skillelinjene mellom hva som er sivilt og hva som er militært blir mer uklart jo flere sivile kontraktører som jobber tett på Forsvaret. Det kan i en krigssituasjon føre til at partene i en konflikt ikke vet hvem som er beskyttet eller lovlige mål. Det samme gjelder objekter som sivile skip eller fartøy som blir brukt for militære formål i krig, sier Köhler.

– For å beskytte sivile best mulig må slike objekter merkes synlig som militært. Totalforsvarskonseptet i Norge åpner for en utvisking av viktige grenser.

Tobias Köhler, jurist i Norges Røde Kors

I Forsvarskommisjonsrapporten som ble presentert i år, skriver kommisjonen at «potensielle fiender vil antagelig bry seg lite om den folkerettslige distinksjonen». Denne formuleringen kan gi inntrykk av at kommisjonen mener Norge kan tillate seg mer spillerom i bruken av sivile for å støtte oppdrag. 

– Norge er forpliktet til å overholde krigens folkerett uavhengig av en mulig motparts adferd. Dersom beslutningstakerne tolker kommisjonen slik at det nå er større rom for å bruke sivile i militær støtte, er det både feil og farlig, sier Köhler. 

Løsninger

Røde Kors mener det er tre grep som må tas for å sikre at skillet mellom sivile og lovlige militære mål forblir tydelig:

  • Alle som tjenestegjør i eller for Forsvaret i stillinger som etter Folkeretten vil innebære direkte deltakelse i fiendtligheter, må gis status som stridende. Det betyr at de ikles uniform, gis militær grad og ID-kort fra Forsvaret allerede i fredstid. 
  • Aktører og berørte enkeltindivider må informeres grundig rundt de konsekvensene som direkte deltakelse i fiendtligheter medfører. Det betyr at de må vite om og akseptere at de i en militær konflikt potensielt vil være lovlige mål. 
  • Det må sikres et minimum av krigens folkerett for alle berørte aktører allerede i fredstid. Dette kan Røde Kors bidra til. De som tjenestegjør i og for Forsvaret har fått tillit til å bruke dødelig makt eller å bidra til det og det må både sikres at de ikke bryter regler og at de kan være trygge på at deres handlinger er lovlige.

– Å tillate seg en mindre streng tilnærming hjemme i Norge med sivile som bidrar med tjenester som må anses å være veldig tett knyttet til en militær oppgave, kan føre til dårligere beskyttelse av egen sivilbefolkning. Ingen har interesse av det, sier Köhler. 

Hva er krigens folkerett? Les mer her.