Norge må ta lederskap for klimaet

De seks største bistandsorganisasjonene i Norge har derfor satt ned et ekspertutvalg, som skal se på hvordan verden kan sikre finansiering til klimatilpasningene på en bedre måte. 

Vil koste

– Klimahandling er dyrt, men klimaendringene enda dyrere. Her må Norge ta lederskap, sa tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen da ekspertutvalgets rapport ble lagt fram. Han har ledet utvalget, som blant har annet sett på innovative kilder til klimafinansiering.

– Klimaendringene er en av de største driverne for fattigdom. Det er derfor viktig at klima og fattigdom må ikke ende som konkurrenter om de samme bistandsmidlene

Behovet for klimafinansiering globalt enormt mye større enn de midlene som er gjort tilgjengelige. Finansieringsmålet om 100 milliarder dollar årlig til utviklingsland fra 2020 til 2025 blekner sammenlignet med behovene som er anslått å være rundt ti ganger høyere.

– Klimatilpasning kommer til å koste penger – mange penger. Spørsmålet er hvor pengene skal komme fra. Det er behov for både nytenkning og for solidaritet, sier Anne Bergh, generalsekretær i Røde Kors.

Norge tar fra de svakeste

Rapporten peker på hvordan Norge kan ta en lederrolle for å mobilisere offentlig og privat kapital og sikre økt internasjonal finansiering. 

Regjeringen har lovet en dobling av Norges klimafinansiering fra 7 til 14 milliarder kroner innen 2026 men det hersker usikkerhet om pengene er tenkt hentet fra bistandsbudsjettet.

– Norge har ekstraordinære muligheter til å bidra, og må sikre at pengene ikke tas fra verdens aller fattigste. Det er de rike landene med høye historiske utslipp som har størst ansvar for å løse klimakrisen. Norge er definitivt i denne kategorien, sier Bergh.

– Behovet for klimamidler er betydelig større enn det vi kan nå med tradisjonelle bistandsbudsjett. Kanskje så mye som ti ganger større enn de samlede bistandsmidlene i verden i dag.

Det er derfor klart at offentlige midler alene ikke er nok. Derfor har utvalget spesielt sett på hvordan offentlige midler kan mobilisere investeringer og privat kapital i fremtidens løsninger.

Ikke offentlige midler alene

– Private kildeer vil ha en avgjørende betydning, men da må vi sikre gode rammeverk for klimafinansieringen, slik at det blir attraktivt å investere, og sikre at man ikke gjør skade. Det må sikres at det gjøres aktsomhetsvurderinger som tar høyde for at investeringer respekterer menneskerettighetene, rettighetene til urfolk, naturmangfold og at jobbskapingen gir anstendig arbeid, sier Bergh.