Vis bildetekst
Verden: Stadig færre får tilgang til helsetilbud
– Klimaendringer, konflikt og pandemien utgjør et trippelt sjokk som hindrer stadig flere i kriserammede land å få helsetilbud, sier generalsekretær i Røde Kors, Anne Bergh.
En ny rapport fra Røde Kors peker på hva som må til for å nå målet om universell helsedekning innen 2030.
- Frem til 2015 så vi en positiv utvikling. Så stoppet det opp og har de senere årene gått i gal retning. Årsakene er klimaendringer, konflikter og pandemien. I tillegg gjør inflasjon og prisstigning at de som så vidt hadde råd til helsehjelp før, i hvert fall ikke har det i dag, sier Bergh.
2 milliarder mennesker har store problemer med å betale for helsehjelp. 1,3 milliarder blir ytterligere skjøvet ut i fattigdom fordi det er for dyrt.
På høynivåmøtet i New York i september ble statene enige om en ny kurs. WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus sa da at mennesker må stå i sentrum for helsesystemer, ikke sykdommer.
En godt utbygd primærhelsetjeneste alene kan gi 90 prosent av all grunnleggende helsehjelp.
- Primærhelsetjeneste betyr å være der folk er. Men i krise- og konfliktrammede land der vi jobber er det en rekke hindre som gjør dette vanskelig, men ikke umulig, å få til. Det er det denne rapporten handler om, sier Bergh.
Det som står i veien
- For dyrt, for farlig, for ukvalifisert og for lite helsepersonell, medisiner og vaksiner. Det er kort oppsummert grunnene til at 2 milliarder mennesker i krise- og konfliktområder ikke får den helsehjelpen de skal, forklarer Bergh. - Vi kommer ikke til å nå målet om universell helsedekning innen 2030 hvis ikke disse barrierene brytes ned.
Overlappende kriser
Klimaendringer utgjør nå den største helsetrusselen i verden. Flom, orkaner, strømbrudd og hetebølger setter helsesystemer ut av spill, ødelegger avlinger og øker spredning av vektor- og vannbårne sykdommer.
De over 100 væpnede konfliktene i verden i dag rammer stort sett de samme menneskene som er mest utsatt for klimaendringene. I områder med konflikt er det farlig både å oppsøke og gi helsehjelp.
Fortsatt er vaksinefordelingen alarmerende skjev, snart fire år etter utbruddet av Covid-19: I fjor ble kun 2,3 prosent av totalt 13 milliarder vaksiner satt i 29 land der FN har humanitære operasjoner.
- Med investeringer på rundt 300 milliarder dollar årlig kan 9 av 10 få grunnleggende helsetjenester og 60 millioner liv reddes, sier Anne Bergh.