Vis bildetekst
Burkina Faso: Når heten tar liv
– For en uke siden satt Issouf sammen med oss. Plutselig falt han bare om. Vi fikk ikke noen annen forklaring enn at det var heten som slo han ut.
Det sier Koné Bourema. Han er leder for handikapforbundet i Burkina Faso. Landet ligger i Sahelregionen i Vest-Afrika. Han driver også et metallverksted hvor personer i rullestol får mulighet til å lære et yrke og å jobbe. Issouf var både kollega og venn.
Sahel er en av de globale hotspotene som er særlig sårbare for klimaendringer. Hetebølger, flom og tørke har økt både i intensitet og omfang de siste årene. I Burkina Faso og nabolandet Mali steg temperaturen til 48 grader i april - 15 grader over normalen. Issouf var en av flere hundre personer som døde under hetebølgen.
– Her i Ouagadougou var det bare 45 grader, men det var ille nok. Flere døde her i nabolaget. Det er vanskelig å bevege seg ute når det er så varmt, det blir mye støv, man blir utmattet og det er vanskelig å finne skygge og vann. For oss som er avhengig av rullestol blir det enda verre. Hjulene på rullestolen ryker, det blir enda vanskeligere å være ute og å jobbe.
Forskjellen på liv og død
Den ekstra varmen var forskjellen mellom liv og død for mange mennesker. I storbyer som Ouagadougou har man mindre mulighet til å kjøle seg. Konflikten nord i landet har ført til at mange har blitt fordrevet til hovedstaden, og lever i slumlignende tilstander, med liten mulighet til å kjøle seg ned, dårlig tilgang til vann og sanitærforhold.
– Ekstrem hete kan føre til at kardiovaskulære, luftveissykdommer og kroniske lidelser kan forverres. Det så vi også i sykehus og helsestasjoner rundt i landet. De som rammes hardest er eldre og sårbare, halvparten av de som døde var over 60 år, sier Kiswendsida Guigma, klimaforsker ved Røde Kors' klimasenter i Burkina Faso.
Han peker på flere utfordringer han forventer at Røde Kors-bevegelsen må møte i fremtiden:
Flom: Vi forventer at disse kommer oftere og er mer alvorlige i fremtiden. Oversvømmelsene vasker bort avlingene til de fattigste som har den dårligste jorda. Sykdomsutbrudd, avlinger som vaskes bort og underernæring er blant konsekvensene.
Tørke og hetebølger: Avlinger blir ødelagt, husdyr dør og sesongene forskyves, så det er vanskelig å få plantet til rett tid. Konsekvensen er økte matpriser og underernæring.
Sykdomsutbrudd: Vi ser allerede en økning i vektorbårne sykdommer som malaria og dengue. Bronkitt, lungebetennelse og andre luftveissykdommer øker. Vi har sett flere utbrudd av meslinger, kolera og diarré.
Ernæring: Både tørke og flom fører til ødelagte avlinger. Man får ikke nok mat til å klare seg til neste sesong. Vi har bare en regntid i denne regionen, så mister man en avling er man ille ute. Barn under fem år er spesielt utsatt.
– Vi må skalere opp den humanitære innsatsen i Sahel-regionen. Røde Kors må sørge for klimasmarte initiativ. Vi skal hjelpe nasjonalforeningene å tilpasse seg endringer, og forebyggende handlinger, sier Guigma.
Sahel:
Sahel er et tørt savanneområde sør for Saharaørkenen, som strekker seg tvers over det afrikanske kontinentet fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst. I tillegg er det mye fattigdom og konflikt i flere av landene, noe som forverrer situasjonen for vanlige folk. Ifølge FNs klimapanel vil regionen bli hardest rammet av klimaendringer. En temperaturøkning vil utløse en økologisk krise i Sahel, og livsgrunnlaget for millioner av mennesker blir lagt i grus. FN anslår at rundt 50 millioner mennesker kan ende opp på intern flukt de neste 10 årene som følge av forørkning.
Røde Kors-frivillige i Burkina Faso forbereder seg på å beskytte liv og helse i møte med hetebølger. I Bobo, vest i landet, blir vi med Nignan Moumouni og Sanou Tierelina på hjemmebesøk for å gi informasjon til utsatte.
– Vi gir tips om hvordan folk skal forholde seg når det blir så varmt. Folk som har diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer må passe ekstra godt på, forteller de to Røde Kors-frivillige.
Har kommet nye sykdommer
Han forteller at det også er kommet nye sykdommer til området, og forklarer hvordan denguefeber smitter med mygg.
– Økt luftfuktighet gir grobunn for mygg. Derfor er det viktig å dekke seg til, og bruke myggnett om natten. Dengue fantes ikke her før, men nå ser vi en bølge. Malaria har økt med 60 prosent her i området, forteller Moumouni.
Både tørke og flom fører til at også til at vektorbårne og vannbårne sykdommer øker.
– God hygiene og gode sanitærforhold blir ekstra viktig, både når det er flom og drikkevannskilder kan oversvømmes, og når det er tørke og tilgangen på rent vann minker. Med klimaendringene vil vi få høyere luftfuktighet, og vi vil se enda mer sykdom, særlig barn under fem år, sier Moumouni.