Spørsmål og svar

Det er dessverre lang ventetid for nye blodgivere nå. Koronatiltak over lengre tid førte til at blodbankene ikke kunne ta imot eller registrere nye blodgivere. Men de jobber med ventelistene så raskt de kan. Hvis du har ønske og mulighet til å komme i gang med blodgivning raskt, vil vi anbefale at du ringer blodbanken for å sette opp en timeavtale.

Du kan gi blod 14 dager etter avsluttet antibiotikabehandling. 

Blodbanken må kunne kontrollere og verifisere identiteten til alle som gir blod. Personnummer kontrolleres opp mot legitimasjon med bilde. Dette er et viktig sikkerhetsmessig hensyn til mottakerne av blodet.

Blodforskriften krever at blodgivere gir informert samtykke. I dette ligger det at blodgiver forstår hva han eller hun faktisk samtykker til. Det er ikke et krav til blodbankpersonell å kunne oversette fagstoff til andre språk enn norsk. Derfor er det veldig viktig at både den som intervjuer og den potensielle blodgiveren forstår informasjonen som gis.

Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over et år til sammen i perioden 1980 – 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980, kan dessverre ikke gi blod i Norge. Dette skyldes et utbrudd av sykdommen variant Creutzfeldt-Jakob (vCJD). Foreløpig finnes ingen tester som kan utelukke denne og det er stor usikkerhet rundt inkubasjonstid før man får symptomer.

Mengden blod som du har i kroppen er direkte knyttet opp mot kroppsvekten din. Personer som veier mindre enn 50 kg er mere utsatt for negative bivirkninger av blodgivningen. Kroppen har dårligere utgangspunkt for å tåle tapping av det blodvolumet som tappes ved blodgivning; en halv liter.

Blodtyper er arvelige egenskaper som er knyttet til de røde blodcellenes overflate (cellemembran). De to blodtypesystemene som har størst betydning for blodoverføring kalles ABO og Rh. I ABO-systemet finnes blodtypene A, B, O og AB. I Rh-systemet kan vi på en forenklet måte dele mennesker 
i typene RhD+ (positiv) og RhD- (negativ), der D er navnet på et antigen som kan forårsake alvorlige reaksjoner hos mottakeren av blodet.

Du kan gi blod opptil fire ganger i året. Fordi de andre bestanddelene av blodet gis tilbake til giveren, kan blodplater eller plasma gis igjen etter to til tre uker. Etter vanlig blodgivning anbefales et opphold på fire uker før du gir blodplater eller plasma.

Unge mennesker trenger mye jernrikt blod til å understøtte deres fysiske vekst og utvikling. De har vanligvis lavere jernnivå og kan bruke lenger tid på å gjenopprette jern som mistes gjennom blodgivning. Å ivareta blodgivernes sikkerhet er høyt prioritert ved blodbankene. Samtidig er det en øvre aldersgrense på 65 år for førstegangsgivere (60 år ved noen blodbanker) ettersom førstegangsgivere er mere utsatt for negative bivirkninger enn allerede etablerte blodgivere.

Nei, det er viktig at du spiser og drikker godt før blodgivning. Les mer om hva du kan gjøre før, under og etter blodgivning. 

Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke fremstilles kunstig. Blod må gis. Dessuten er blod ferskvare og blodbankene trenger nye forsyninger hele tiden. Blod trengs til behandling av ulike kreftsykdommer, brannskader, ulykker, m.m.

Ja. Blodbankene må planlegge og vite hvor mye blod de får inn på en gitt dag. Det er viktig for blodbeholdningen at blodgivere melder ifra dersom de ikke kan komme til avtalt tid - da kan andre blodgivere bli innkalt. Kontaktinfo til blodbankene finnes her.

Når det er mye smitte i samfunnet, blir også blodgivere syke og havner i karantene. Det er viktig at friske blodgivere fortsetter å gi blod. Akkurat nå er det et stort behov for fylle opp blodlagrene på blodbanken. Husk at det skal gå tre måneder mellom hver blodgivning. Unntak er dersom man gir plasma eller plater - da kan man gi oftere. 

Nei. I Norge er blodgivning frivillig og ubetalt. Blodgivere bidrar til å redde liv hver eneste dag.

Er du allergisk kan du gi blod når du er symptomfri og bruker lave doser medisin. Det er kun alvorlige allergiske reaksjoner som utelukker for blodgivning.

Det finnes 30 blodbanker i Norge. Disse eies av helseforetakene. I dag kan man kun gi blod til den blodbanken som man er registrert på ettersom det ikke finnes et nasjonalt blodgiverregister og dermed heller ingen deling av blodgiverinformasjon mellom helseforetakene/blodbankene.

Blodbanken sjekker hemoglobinnivået ditt før hver blodgivning. Dersom du har lavt hemoglobinnivå, kan du ikke gi blod. Ved hver fullblodsdonasjon mister man 200-250 mg jern. Kroppen vil normalt gjenopprette jernnivået etter hvert gjennom maten du spiser. Derfor er det ekstra viktig for blodgivere å spise sunt og innta matvarer som er rike på jern i tillegg til å ta jerntilskudd.

Det er individuelle forskjeller, men kroppen bruker vanligvis mellom 6 og 12 uker på å erstatte de tapte røde blodcellene. I disse cellene finnes proteinet hemoglobin som binder og transporterer oksygen rundt i kroppen. På blodbanken måles hemoglobinnivået før hver blodgivning for å sjekke at jernnivået i blodet er høyt nok.

Anemi betyr at man har for få friske røde blodceller. Dette fører til redusert mengde av det oksygenbindende proteinet hemoglobin (Hb). "Blodprosenten" brukes ofte om mengden hemoglobin i blodet. Lav kapasitet på oksygentransporten resulterer i slapphet, dårligere kondisjon og generelt nedsatt yteevne. Kilde: Norsk Helseinformatikk på nett, nhi.no

Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod. Unngå også å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod. Etter blodgivingen bør det gå minst tolv timer før du går tilbake til farlig arbeid eller hobby.

Dersom man på grunn av livsstil, miljø eller arvelige egenskaper har større risiko for å bli smittet med eller utvikle sykdommer, er man i risikogruppe.

Antistoffer er proteiner som kroppen vår produserer.
Disse reagerer med fremmede stoffer som kommer seg inn i kroppen, kalt antigener. Et bestemt antistoff reagerer kun med et bestemt antigen og de sender signaler til celler som har som oppgave å ødelegge inntrengere som f.eks. bakterier og virus. De fleste antistoffene dannes først etter at kroppen har vært i kontakt med de tilsvarende antigenene. Antistoffene kan finnes både i blodet og utenom blodårene, f.eks. i nesens slimhinne.
Kilde: Store medisinske leksikon på nett

Blodgiver skal ikke ta skade av blodgivning. Fordi blodgivning påvirker insulinnivået i kroppen, betraktes det som ikke trygt for personer som er avhengig av insulin for å kontrollere blodsukkeret i kroppen.

Både ja og nei. Blod har mange funksjoner i kroppen. Forskere har utviklet substanser som kan frakte oksygen og karbondioksid i blodet, altså imiterer disse substansene funksjonen til de røde blodcellene. Det har imidlertid ikke lyktes å utvikle en substans som fullt kan erstatte menneskeblod og sørge for immunforsvar og stansing av blødninger ved åreskader.

Hemoglobin er et protein som finnes i de røde blodcellene. Hemoglobin har to viktige funksjoner:
1. Hemoglobin tar opp oksygen i lungene og transporterer det ut til vevscellene. Der tar det opp karbondioksid som transporteres til lungene og pustes ut.
2. Hemoglobin sørger for opprettholdelsen av riktig surhetsgrad i blodet (pH). Dette er viktig fordi surhetsgraden påvirker mange av de kjemiske reaksjoner som skjer i kroppen. Blodets pH er på ca. 7,4. Kommer pH under 7,0 eller over 7,8 blir tilstanden livstruende. Hemoglobin måles i antall gram per 100 ml blod.

Ferritin er et protein som finnes spesielt i leveren. Hovedoppgaven til dette proteinet er å lagre overflødige jernatomer som ikke umiddelbart utnyttes i cellenes stoffskifte.

Ferritinnivået er et mål på hvor mye jern som er lagret i kroppen. Hvis jern tas opp fra kosten selv når kroppen ikke trenger mer jern, kan du ha fått sykdommen hemokromatose. Da kan ferritinkonsentrasjonen i plasma være mangedoblet. Normalverdien for ferritin varierer noe fra laboratorium til laboratorium.

Ifølge nhi.no er hemokrotamose en arvelig tilstand som kjennetegnes ved økt mengde jern i kroppen. Jernoverskuddet kommer av unormalt høyt opptak fra tarmen og lagres i blodceller og indre organer. Behandles gjennom jevnlig blodtapping. 

Personer som har en arvelig blødersykdom som heter hemofili har en nedsatt mengde blodfaktorer som inngår i koagulasjonssystemet som normalt skal stanse en blødning. Det er i praksis guttene som arver sykdommen, mens jenter er bærere av genet som forårsaker sykdommen.

Koagulasjonsfaktor er en fellesbetegnelse for stoffer i blodplasma som gjør at blodet kan levre seg.