Før, under og etter blodgivning
Det finnes ingen erstatning for blod. Det er et levende materiale og kan ikke fremstilles kunstig. Blodgivere bidrar til å redde liv og moderne pasientbehandling er helt avhengig av deres innsats.
Blod brukes til mange typer pasienter og behandlinger, for eksempel ved kreftbehandling, operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Det brukes i tillegg til å fremstille medikamenter. Mange pasienter er derfor helt avhengige av at noen gir blod.
• Du kan gi blod inntil fire ganger i året.
• Beregn omtrent en halvtime når du skal gi blod, inkludert hvile etter tapping.
• Personalet har taushetsplikt.
Blodgiving skal ifølge blodforskriften være frivillig og vederlagsfritt. Likevel kan noen blodbanker gi deg en liten gave.
Hva skjer på blodbanken?
Se filmen
Før blodgiving
Blodoverføring må ikke skade blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer blodbanken hver blodgiver nøye før de eventuelt får gi blod. Hver gang du skal gi blod, fyller du ut et spørreskjema for blodgivere.
Etter utfyllingen av skjemaet blir du intervjuet av en bioingeniør, sykepleier eller lege. Første gang vil vi informere deg om hva det vil si å være blodgiver. Ved registrering, eller før første blodgiving, skal du vise legitimasjon. Vi vil også ta blodprøver av deg og eventuelt kontrollere blodtrykk og puls.
Ved hver blodgiving utføres det smitteprøver for virus som kan innebære en risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjoner med livstruende komplikasjoner for pasienten.
Ved hver blodgivning tas det blodprøver til følgende tester:
Hemoglobin (blodprosent)
ABO og Rh(D)-typing
HIV
Hepatitt B og C
Hva du kan gjøre før blodgivning:
- Sørge for å få nok søvn
- Spise godt senest en time før blodgivning
- Unngå fet mat som hamburgere, iskrem, osv. ettersom dette kan påvirke prøveresultatene
- Drikke en halv liter vann eller annen alkoholfri drikke.
Selv om moderat forbruk av alkohol, uten tydelig beruselse, ikke er til hinder for blodgivning, anbefaler vi å ikke innta alkohol de siste 12 timene før blodgivning på grunn av alkoholens dehydrerende effekt.
Under blodgiving
Etter samtalen med personalet setter du deg i en stol på rommet for blodgiving. Den som skal tappe blodet ditt, desinfiserer stikkstedet nøye og sjekker identiteten din for å forsikre seg om at blodposene er merket med riktige etiketter. Du får et stikk i armen og gir 450 ml blod, som tilsvarer 10–12 prosent av blodet du har i kroppen. Samtidig tas det blodprøver for testing. Du får et plaster på stikkstedet og skal klemme godt på dette de første minuttene etter blodgivingen. Plasteret kan du fjerne etter fem timer. Det kan være fint å ha med seg en bok eller musikk i øret hvis det hjelper deg å slappe av.
Etter blodgiving
Etter tappingen vil blodvolumet bygge seg opp igjen i løpet av noen timer. For å unngå uheldige reaksjoner som følge av væsketapet, bør du hvile i 10–15 minutter etter at du har gitt blod, i tillegg til å innta ekstra mye væske de neste par dagene.
Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod.
Unngå også å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod. Etter blodgivingen bør det gå minst tolv timer før du går tilbake til farlig arbeid eller hobby. Dette gjelder for eksempel flygere, buss- og togførere, kranførere, fjellklatrere, dykkere og folk som bruker stiger og stillaser.
Kontakt blodbanken dersom du
- Føler deg uvel eller svimmel etter å ha hvilt og spist
- Har hevelse, smerte eller blødning fra stikkstedet når du fjerner plasteret
- Blir syk de nærmeste dagene etter at du har gitt blod
Du kan finne svar på ofte stilte spørsmål her: Spørsmål og svar