Om blod
Blodet er kroppens flytende transportorgan. Lær mer om det fantastiske blodet vårt her!
Blodet pumpes rundt i kroppen i rørsystemet av blodårer som kalles blodomløpet. Et menneske som veier 70 kg har 5–6 liter blod. Dette utgjør 6–9 prosent av kroppsvekten. Blodet består av en tyktflytende og klebrig væske kalt blodplasma og av blodceller som flyter i plasmaet. Det er tre hovedtyper blodceller: røde blodceller (erytrocytter), hvite blodceller (leukocytter) og blodplater (trombocytter).
Røde blodceller
I blodet finner vi flest røde blodceller (erytrocytter). Deres hovedoppgave er å frakte oksygen fra lungene og ut til kroppen. De røde blodcellene har ingen kjerne. Derfor kan de ikke dele seg og bli til nye celler. Nydanning foregår derfor fra stamceller i beinmargen. Levetiden til de røde blodcellene er omtrent 120 dager.
Røde blodceller gis blant annet til personer med anemi og de som har lidd store blodtap. Denne blodkomponenten kan oppbevares i kjøleskap ved 4 grader Celcius i inntil 5 uker.
Hvite blodceller
Hvite blodceller (leukocytter) er en del av immunforsvaret vårt. Cellene bruker blodbanen hovedsakelig som transport til steder med infeksjon eller skade. I motsetning til de røde blodcellene som overføres fra beinmargen til blodet så snart de er modne, forblir mesteparten av de hvite blodcellene i beinmargen. De har kort levetid; fra bare noen timer til noen få dager.
Blodet som transfunderes må filtreres for hvite blodceller ettersom disse kan bære på antistoffer og virus som kan skade mottakeren.
Blodplater
Blodplater (trombocytter) er de minste cellene som sirkulerer i blodbanen. Til gjengjeld er de mange. De sirkulerer i blodet og hvis de finner en skade i åreveggen, reagerer de raskt for å reparere skaden og stoppe blødning. Blodplatene er også med på reaksjonen mot infeksjoner, og de sirkulerer i blodbanen i ca. ni dager.
Blodplater gis til pasienter som får cellegiftbehandling og ved sykdommer som forårsaker at pasienten har for lite eller defekte blodplater. De oppbevares i romtemperatur i bare 5-7 dager.
Blodplasma
Blodplasma er den delen av blodet som er igjen etter at man har fjernet blodcellene. Plasma er en gul væske som består av ca. 90 prosent vann og utgjør ca. 55 prosent av blodet. I blodplasma fraktes organiske og uorganiske stoffer som er vannløselige, deriblant ulike næringsstoffer, avfallsstoffer, salter og hormoner. I plasma er det også plasmaproteiner som antistoffer, koagulasjonsfaktorer og albumin.
Blodplasma brukes i behandling av en rekke tilstander og sykdommer som for eksempel store blødninger og sjeldne kroniske sykdommer. Blødere behandles med blodlevringsprotein som utvinnes av plasma. Plasma kan dypfryses og oppbevares i lengre tid, opptil flere år.
Albumin
Albumin er en gruppe vannløselige proteiner som produseres i leveren hos pattedyr (serumalbumin) og er det dominerende proteinet i blodplasma. En av de viktigste funksjonene til albumin er å opprettholde den osmotiske balansen i blodet. Redusert albuminkonsentrasjon kan føre til ødem. Albumin spiller også en rolle som transportør av forskjellige stoffer og bidrar til at blodets pH (surhetsgrad) holdes konstant.
Osmose
Osmose er en prosess som fører til utligning av forskjellen i konsentrasjon mellom to løsninger ved at det oppløste stoffet siver fra den svakere til den sterkere oppløsningen. Osmose spiller en avgjørende rolle for stoffskiftet mellom blodet og vevsvæsken og mellom vevsvæsken og cellene, og det osmotiske trykket i kroppsvæskene reguleres med stor nøyaktighet av nyrene.
Kilder: Store Norske Leksikon og Norsk Helseinformatikk