Vi kan bli flinkere til å dele vår kunnskap

Vi må dele av vår kunnskap slik at samfunnet står sterkere rustet både til å forebygge skader og avhjelpe når uhellet allikevel skjer. De kommende månedene har vi to nasjonalt koordinerte og gode muligheter til å gjøre nettopp dette.

9. februar 1863 stiftet Henry Dunant det som skulle bli Røde Kors. Han var inspirert av de modige kvinnene blant annet i Castiglione som etter slaget ved Solferino i 1859 stelte, trøstet og tok vare på døende og sårede soldater uavhengig av hvilken side de hadde sloss for. I løpet av de ni timene slaget varte døde mer enn 5,5 tusen soldater mens over 23 tusen ble såret. Det er for oss som lever i fredelige Norge i dag ikke mulig å fullt ut forstå hvordan det må ha vært på slagmarken og i kirkebyggene der kvinnene sa tutti fratelli på spørsmål om hvorfor de hjalp ikke bare de italienske, men også de franske allierte og østerriske soldatene fra fienden. Tutti fratelli – fordi de er alle brødre. Disse kvinnene gjorde det vårt mandat er, de lindret nød. Det er lett å finne hjelpekorpsets rolle i det som skjedde i og rundt Solferino og Castiglione i dagene etter dette slaget. Det er også lett å se Røde Kors sin rolle i det Henry Dunant gjorde etterpå, da han sendte boka si «Minner fra Solferino» til ledere i Europa for å fortelle dem hva som egentlig foregår på bakken og påvirke så det ikke skulle skje igjen.

På samme måte som Henry Dunant har vi et ansvar for å informere våre ledere og opplyse befolkningen. Vi skal ikke være politikere, men vi skal være en tydelig stemme og aldri gå på akkord med våre prinsipper.

Viktig med synlighet

I påska har vi nasjonens øre, og i år håper vi også å nå politikerne ved å legge til rette for at dere kan invitere dem til en uformell bålprat. Her kan dere snakke med de som bestemmer, informere og påvirke på det som er viktig for dere. Nasjonalkontor og distriktskontorene kommer til å bistå med tilrettelegging, når vi inviterer til vår hjemmebane rundt et bål der vi allikevel har vakt i påska. Temaene ligger oss tett til hjertet; hva er et hjelpekorps, hvor kommer motivasjonen fra, hvor mye tid bruker vi på hobbyen vår og hva er våre ønsker og bekymringer for framtiden og dagens situasjon. Bruk denne anledningen godt, kanskje kan vi med dette sammen få avlivet et par myter og bidratt til at våre folkevalgte får mer informasjon om hva frivillig redningstjeneste egentlig er.

8. mai feirer vi Henry Dunant sin fødselsdag, og jeg tror det er i hans ånd at den gaven vi gir, ikke er til oss selv, men til befolkningen. Tema for årets bursdagsfest er beredskap og førstehjelp, noe som også ligger våre hjerter og vårt mandat nært. Om vi kan lære bort hjerte- og lungeredning, gi befolkningen innsikt i fjellvettreglene, hva du bør ha med på tur og hvordan bruke det, ja da kan vi bidra til at liv reddes.

Den frivillige redningstjenesten og hjelpekorpsets historie startet i 1859, men har i dag helt andre kår og skal fungere i et annet samfunn. Vi kan hjelpe mer, det setter også krav til oss om å informere mer. Det er heldigvis ofte lite som skal til, men om vi ikke deler og påvirker gjør vi bare halvparten av jobben vår. Jeg tror både kvinnene i Castiglione og Henry Dunant ville smilt om de så hvor langt vi har kommet og hva som ble av den organisasjonen de var starten på. Vi har muligheter få andre har til å avdekke, hindre og lindre nød, og nå i vår har vi også to gode anledninger til å dele den kunnskapen.