Scenarioer vi må være forberedt på i 2020
2020 har blitt et litt annet år enn vi har vært vant til. Vi har fått en folkehelsekrise vi må respondere på og måten folk oppfører seg på har endret seg som følge av dette.
Videre fremover i 2020 må vi tenke på hvilke scenarioer som kan utspille seg og hva dette bør ha å si for hvordan vi forbereder oss.
Oppblussing av pandemien
På tidspunktet når dette blir skrevet, er situasjonen noenlunde under kontroll og samfunnet åpnes gradvis. Røde Kors, som beredskapsorganisasjon, må være forberedt på at pandemien får et oppsving i Norge og at vi kan få flere bølger med smittetopper. Hjelpekorpsene rundt i Norge bør derfor være forberedt på at vi kan få perioder med økt smitte i Norge, og iverksette tiltak for å unngå at alle medlemmene blir smittet samtidig. Røde Kors Hjelpekorps må også være bevisst på å ikke ‘brenne av alt kruttet samtidig’ og holde igjen kapasiteten vår noe, for å kunne respondere på de oppdragene vi blir bedt om.
Det kan være lurt å gå i dialog med lokalforeningen om hvordan de skal respondere i tråd med støtteaktørrollen og på eget humanitært initiativ, og balansere responsen mellom bruk av beredskapsvakter og hjelpekorpsere.
Det kan være lurt å gå i dialog med lokalforeningen om hvordan de skal respondere i tråd med støtteaktørrollen og på eget humanitært initiativ, og balansere responsen mellom bruk av beredskapsvakter og hjelpekorpsere.
Retningslinjer for beredskapsvakter
Flom
I fjellet finnes det fortsatt mye snø og det er fare for at det utover våren og sommeren kan bli flom ulike steder i landet. Hjelpekorpsene i utsatte områder må være forberedt på å måtte respondere på flom. Også her er det viktig å finne en balanse mellom bruk av hjelpekorpsere og beredskapsvakter. Hjelpekorpserne vil normalt her kunne respondere raskt og håndtere situasjonen umiddelbart med at den skjer i samarbeid med myndighetene. Beredskapsvaktene kan benyttes for å håndtere den neste fasen, etter den umiddelbare responsen.
Skogbrann
Mange steder i landet er det tørt i skog og mark. Det er derfor viktig at hjelpekorpsene er forberedt på at vi må respondere på skogbranner. Normalt vil vi bistå med førstehjelp, men Røde Kors kan også bli bedt om å hjelpe til i slokningsarbeidet. De lokale hjelpekorpsene kan bistå med å minne befolkningen om bålforbudet og faren for skogbrann. Det er likevel viktig at vi i kommunikasjonen ikke begynner å peke finger mot befolkningen.
Økt forflytning internt i Norge i forbindelse med ferie
Det kan bli økt intern forflytning i forbindelse med ferie i Norge i sommer, siden grensene mest sannsynlig vil være stengt. Dette kan bety at det kan bli flere personer på steder det normalt ikke er så mange. Påstanden understøttes av økt salg av bobiler, campingvogner og båter. Det kan derfor være lurt å tenke gjennom om det er noen steder i sitt område det kan forventes å bli en opphopning av mennesker. Det kan også tenkes at flere som ikke er vant til å drive friluftsliv vil ha sin friluftslivsdebut år. I neste omgang kan dette øke behovet for at Røde Kors Hjelpekorps stiller opp med søkeoppdrag eller redningsoppdrag utenfor vei. Et godt gjennomført tankearbeid for å finne ut av hvor utfarten øker i eget område, kan danne grunnlaget for god planlegging av beredskapen som skal til for å imøtekomme en økt hyppighet av hendelser som Røde Kors Hjelpekorps må respondere på. Benytt gjerne også media for å minne om fjellvettregler og om å ha båtvett. Vær imidlertid obs på å ikke rette fingeren gjennom det som kommuniseres.
Hyppigere søk etter personer med økt selvmordsfare
Som følge av en langvarig periode med anbefalt sosial distansering, kan dette medføre at flere opplever psykisk uhelse og i neste omgang økt fare for selvmord. Foreløpig har ikke dette slått til, men vi må være forberedt på at det kan skje. Særlig hvis tiltak som sosial distansering trekker ut i tid, og om samfunnet stenger ned igjen. Det er særskilt viktig at vi tenker gjennom hvordan vi kan forberede våre medlemmer og organisasjonen rundt for å håndtere dette. Det er viktig at det i forbindelse med hendelseshåndtering er gode rutiner for debrief og defuse, og at rutinene lokalforeningen har for ettersamtale er kjent for medlemmene.