–Å være markør gjør deg til en bedre hjelpekorpser
Som hjelpekorpser må vi alltid være klar til å kunne hjelpe andre. Som markør får du kjenne på hvordan det er å være pasient, samtidig som du forbereder andre på å bedre håndtere reelle hendelser.
Klara Feiring, medlem i både Nesbyen og Gjøvik Røde Kors Hjelpekorps, er en av de som elsker å spille markør. Feiring spilte markør for første gang da hun var 15 år, og har ingen planer om å gi seg.
– Du ser jo ikke akkurat bra ut når du spiller deg selv helt svak, men du blir en bedre hjelpekorpser. Du må tenke på en helt annen måte som markør - du må tenke som en pasient, sier Feiring.
Som markør har Feiring spilt utallige roller. Med bakgrunn innenfor teater føler hun seg komfortabel i de fleste roller, men legger ikke skjul på at enkelte roller kan være mer utfordrende enn andre.
– Det er vanskelig å holde masken når man blir dynket i vann, og da kanskje plasser man egentlig ikke skulle fått vann på seg. Men vi er markører for at de som øver skal lære, og det er det som er det viktigste, sier Feiring.
Feiring trives godt i panikkrollen, og spilte ut en brannskade under NM for hjelpekorps på Gålå i år.
– Jeg ender alltid opp med panikkrollen. Jeg har blant annet fått spille ut knivangrep, jeg har vært en mor som har rygget over sønnen sin, jeg har hatt føling i skogen, og sist, under NM, spilte jeg ut alvorlige brannskader, sier Feiring.
Før hun går inn i de ulike rollene som markør, pleier Feiring å forberede seg ved å lage en bakgrunnshistorie for å kunne spille ut rollen sin enda bedre.
– Om jeg som markør klarer å stresse de som øver, så gjør jeg en god jobb. Det gjør dem bedre til å håndtere reelle situasjoner, forklarer Feiring.
Alfa omega for at hjelpekorpset skal få øve
Landsrådsleder for hjelpekorps, Kjersti Løvik, forteller at markører og sminkører er alfa omega.
– For at vi skal kunne øve så reelt som mulig, og det er alltid et mål, avhenger vi av både sminkører og markører, sier Løvik.
For å bli bedre som hjelpekorpser må man øve på nye scenarier hele tiden. Sminkører og markører bruker derfor flere timer på å forberede seg til større øvelser, eller konkurranser, slik som på NM.
– Vi må ha sminkører som kan få en frisk kropp til å se ut som den er skadet og vi trenger en markør som kan spille ut den skaden, sier Løvik.
Irene Fjeld Skansgård, medlem i Ringebu Røde Kors Hjelpekorps, er en av de som bruker mye tid på forberedelser når hjelpekorpset skal øve.
– Min motivasjon for å være sminkør i hjelpekorpset er å gi medlemmene en mye mer reell situasjon som de skal øve på. De må selv bedømme hvilken skade eller sykdom markøren har, og hvordan de best mulig kan behandle denne, sier Skansgård.
Skansgård har vært medlem i hjelpekorpset i 45 år, og startet i Venabygd Røde Kors Hjelpekorps som 16-åring i 1977. Hun tok sitt første sminkekurs på 90-tallet, og tok et nytt kurs i 2005. Under NM i år hadde hun hovedansvar for et team med sminkører, og ansvar for over 20 markører som skulle spille ulike roller under ringløypa.
– Det gøyeste med å være sminkør er at du gjør medlemmene bedre rustet til skarpe oppdrag når øvelsene blir mer reelle. Hvis markøren spiller rollen sin riktig, er det enda morsommere, sier Skansgård.
Sminkører og markører samarbeider tett, og er som regel oppe flere timer før de andre når det skal øves. Å sminke en skade slik at den ser reell ut, tar lang tid.
– Store brannskader er det mest utfordrende å lage, spesielt hvis skaden skal behandles flere ganger, slik som for eksempel under NM. Utfordringen er å finne en måte som gjør at skaden holder, og ikke løsner etter behandling, forklarer Skansgård.
Alle burde melde seg som markør
For å bli sminkør må du gjennom flere kurs og mye trening, men alle i hjelpekorpset kan melde seg frivillig som markør på ulike øvelser. En god markørordre hjelper deg gjennom oppgaven, og beskriver hvilke symptomer du har, litt om bakgrunnen din og hvordan du skal reagere.
– Vi har stort behov for dyktige markører i hjelpekorpset. Det er fort gjort å ta for lett på denne oppgaven, men jeg vil oppfordre alle til å stille som markør. Du lærer mye om hvordan det er godt å bli behandlet som skadet, ved å oppleve hvordan andre behandler deg som markør, sier landsrådsleder Løvik.
En oppfordring til alle i hjelpekorpset er derfor å melde seg som markør på en eller flere øvelser.
– Om du vil ha det gøy, utfordre deg selv og bidra til at andre kan bli bedre, da burde du melde deg som markør, avslutter Feiring.
På Korsveien finner du informasjon om sminke- og markørkurs.