Hvordan oppnår vi ønsket effekt når redningstjenesten digitaliseres?

Av Yngvi Freyr Eggertsson, ressursgruppe ettersøkning og Sondre Langenes, seniorrådgiver søk og redning

Redningstjenesten er i stadig utvikling, og de siste 10 årene har vi opplevd en effektivisering av taktikk og metodikk gjennom en Nasjonal veileder for søk etter savnet på land, som er basert på nasjonal og internasjonal beste praksis. Innføringen av nødnett har styrket samvirket mellom organisasjonene gjennom felles kommunikasjon og prosedyrer. Selv om vi har hatt mange gode initiativ for å digitalisere deler av prosessen i en leteaksjon, har også manglene i redningstjenesten blitt tydeligere.

Det hviler et selvstendig ansvar hos den enkelte i redningstjenesten til å bidra til fagutvikling og forbedring av samvirket, noe som har sine fordeler og ulemper. Nå er det satt i gang et stort arbeid med å utvikle et felles aksjonsstøtteverktøy for redningstjenesten, noe som har vært etterlengtet i vårt arbeid med å finne den savnede. Dette tar oss til spørsmålet hvordan vi som aktører i redningstjenesten skal bidra i fagutviklingen og videreutviklingen av samvirket.

Effektive og målrettede aksjoner

Et nytt aksjonsstøtteverktøy vil ikke kunne løse alt for oss i redningstjenesten, men det vil kunne legge til rette for en mer effektiv og målrettet håndtering av aksjonene. Vi har nå en gyllen mulighet til å se litt innover i redningstjenesten, vår organisasjon, lokallag og ikke minst oss selv. Hvordan kan vi legge til rette for at denne digitaliseringen får ønsket effekt?

Mange mennesker på tvers i redningstjenesten legger ned en enorm mengde tid og ressurser i dette arbeidet, og det sier seg selv at det er mange følelser tilknyttet hvert eneste initiativ. Da er det viktig å huske på «hva er til det beste for den savnede». Dette uttrykket har en tendens til å skjære gjennom personlige agendaer, politikk, meninger og synsinger. Hvis vi alle minner hverandre på denne lille setningen, vil vi fort kunne oppnå store forbedringer sammen.

Fortsatt behov for redningstjenesten

Fremtiden for redningstjenesten har vært spådd av mange med flere mulige utfall, men en ting er sikkert: Det vil fortsatt være behov for redningstjenesten og alle dens aktører. Antall aksjoner øker, klimaendringer påvirker naturhendelser og et tettere sammenkoblet samfunn gjør oss mer sårbare for storulykker. Samfunnsutviklingen peker på en mulig netto nedgang i frivillige i redningstjenesten. Dette er bare noen eksempler på hvordan fremtiden vil være og fellesnevneren er at det vil gi et økt press på den totale redningstjenesten. Da er det viktig å se på hvordan vi møter denne utfordringen.

Vi må jobbe smartere, ikke hardere!

Med dette mener vi at digitalisering er et ledd i å jobbe smartere, men digitalisering alene vil ikke løse oppdragene for redningstjenesten. Det vil kunne hjelpe oss å kunne jobbe smartere. Det er et kjent IKT-uttrykk som sier «shit in – shit out». Dette uttrykket beskriver hvordan et digitalt system bare er så godt som hva du putter inn i det. For oss i redningstjenesten betyr det at vi som skal bruke dette systemet må legge til rette for at systemet faktisk gir den ønskede effekten.

Så hvordan kan vi bidra? Digitalisering handler om å ta i bruk teknologi for å fornye, forenkle og forbedre. Det vil si at det vi gjør i dag har innvirkning på hvordan systemet vil virke i morgen. Vi må fortsatt utvikle faget, vi må fortsatt pleie samvirket, vi må fortsatt utvikle oss selv og andre, vi må fortsatt ha grunnkompetansen. Alle disse grunnpilarene for en velfungerende og effektfull redningstjeneste er fortsatt viktige. Vi må fortsatt ha fagkompetanse til å kunne ta de riktige beslutningene. Det å være god på «data» er ikke kvalifiserende i seg selv for å lede fremtidige aksjoner. Vi må fortsatt kunne sette riktig ressurs på riktig plass, til riktig tid, på riktig måte.

Det er mannskapet som finner den savnede

I Røde Kors Hjelpekorps er fokuset fortsatt på å utvikle frivilligheten, fagpersonene og lederne. Digitalisering vil hjelpe oss med oversikt, kommunikasjon, samhandling, effektivisering og ikke minst muligheten til å jobbe smartere.

Digitale systemer er et verktøy og vil ikke i seg selv ta gode taktiske beslutninger, finne den savnede og redde liv. Det er fortsatt vi som søker i felt som vil finne den savnede. Det er vi som samarbeider som må løse konflikter. Det er vi som skal ta de gode taktiske beslutningene som gjør at den savnede kan komme trygt hjem til familien sin. Verktøyet skal legge til rette for at vi har det beste grunnlaget til å finne den savnede raskest mulig, slik at vi kan redde liv.

Nøkkelen til å få ønsket effekt av digitaliseringen er oss i redningstjenesten. Hvis vi mister litt fokus og retning på veien, still spørsmålet «Hva er til det beste for den savnede?».