Et livslangt engasjement for beredskap

Avhandlingen undersøker den unike norske samvirkemodellen, hvor frivillige organisasjoner som Røde Kors har en helt sentral rolle i den daglige beredskapen.  

– I samvirket er alle inne på like fot. Det er flat struktur, gjensidig respekt og mye kompetanse. Det er en tillitsbasert måte å jobbe på, og det er på ingen måte en selvfølge, sier Aasland.   

Det humanitære perspektivet 

  – Det er det humanitære perspektivet som er fundamentet i samvirket, det er det som er kjernen, sier Aasland.   

Frivillige organisasjoner har gjennom tiden oppstått for å dekke behov som ikke har blitt ivaretatt av staten eller andre. Mange slike tjenester er i dag tatt over av staten, men samtidig oppstår det stadig nye behov etter hvert som samfunnet endrer seg. Aasland er tydelig på at hun mener at frivillige er uunnværlige i dag og i fremtiden.  

– Samfunnet avhenger av det humanitære perspektivet; uten det blir det kaldt og for lite søkelys på det menneskelige. Det som alltid har vært viktig for meg er å se verdiene i de fellesskapene som frivillige organisasjoner er med i, forklarer Aasland.   

Når hun blir spurt om hva som er viktig for å lykkes med et fortsatt godt samvirke, svarer hun at vi må tenke helhetlig og inkluderende. - Lederne i samfunnet må forstå verdien av de frivillige organisasjonene. Frivillige er ikke et tillegg som kan hentes inn når det passer, presiserer Aasland.  

Videre forklarer Aasland at det er viktig at nødetatene og de frivillige har et tett samarbeid i det daglige også, ikke bare når situasjoner oppstår.  

– Det er viktig at folk møtes, prater sammen, og ikke minst øver sammen. I fellesskap kan vi finne ut hvordan vi kan gjøre det hele enda bedre, sier Aasland.

Verdigrunnlaget i bunn  

Som tidligere visepresident i Røde Kors følger Aasland godt med på organisasjonens arbeid. Hun roser Røde Kors for å ha vært flink til å fornye seg i takt med samfunnsendringene.  

– Røde Kors er god til å fremheve verdiene organisasjonen er bygd på, men har samtidig klart å fornye seg. Leksehjelp, visitorprogram og flyktning-oppfølging er blant de områdene som hverken stat eller kommune har ressurser til å drive med. Røde Kors fyller dette tomrommet med aktiviteter i tråd med mandatet til organisasjonen, sier Aasland.  

Aasland trekker frem at kreativitet og ny energi er ekstremt viktig for frivillige organisasjoner i dag. Flere organisasjoner sliter nå med rekruttering etter en tung periode med pandemi og nå krig i Europa.   

–Vi må finne gode måter å løse dagens og morgendagens oppgaver på, og da må vi tenke kreativt. Det er så viktig å være kreativ ut ifra det verdigrunnlaget man har, og de ressursene man har tilgjengelige. Det er noe Røde Kors har vært veldig flink til gjennom de svingene vi har vært gjennom, sier Aasland.  

Samvirket står i fare  

I avhandlingen sin trekker Aasland frem flere utfordringer for samvirket i fremtiden.   

– Det er for tøffe krav til effektivitet, og det er for mye sentralisering og for sterk profesjonalisering i beredskapssektoren i dag. Dette gjør at man bygger opp gjerder rundt seg fremfor å se ting i fellesskap. I tillegg inkluderer man frivillige mindre og mindre, man tar rett og slett avgjørelser over hodene deres, sier Aasland.  

I dag, med krig i Europa og økte levekostnader og utfordringer for de som lever i lavinntekt, er det minst like viktig som før å mobilisere frivillige organisasjoner, mener Aasland.   

– Vi er avhengige av innsatsen til frivillige for å imøtekomme behovene i samfunnet, sier Aasland.

I det totale beredskapsbildet er frivillige ressurser så utrolig viktig, forklarer Aasland. Hun mener at det derfor er viktig for storsamfunnet å legge til rette for at samvirket kan fortsette å eksistere.  

– Røde Kors og andre organisasjoner eksisterer i lokalsamfunnene, og der virker beredskapssamvirket veldig godt. Men avgjørelser blir tatt nasjonalt, og det er utfordrende, sier Aasland.   

En annerledes måte å nyte pensjonisttilværelsen på  

Etter en lang og innholdsrik karriere som blant annet forsker, statsforvalter, statsråd og representant på Stortinget, var det ikke naturlig for Aasland å bare ta det med ro og nyte pensjonisttilværelsen.  

– Jeg er ikke en sånn type som kan sitte med hendene i fanget, jeg må ha flere prosjekter å holde på med. Man savner jo å ha en hånd på rattet, sier 79-åringen som har vært i førersetet store deler av livet.   

Etter at Aasland offisielt pensjonerte seg fikk hun en deltidsstilling på Universitetssykehuset i Stavanger, hvor hun arbeidet med helseberedskap. Det ene førte til det andre, og i juni i år disputerte 79-åringen.  

– Dette er rett og slett en lykkelig forening av vervet mitt som visepresident i Røde Kors og det praktiske arbeidet jeg har gjort som statsforvalter, forteller Aasland.  

Selv om Aasland fyller 80 år i november, har hun ingen planer om å gi seg.

–Planene fremover er å formidle, og jeg skal holde mange foredrag i tiden som kommer. Jeg er overbevist om at forskningen min bør bety en del, og jeg håper jeg kan delta i formidlingen av den og følge opp på ulike måter, avslutter Aasland.