Hvordan er det å være med i landsrådet?

Vi har invitert landsrådsmedlemmene Jarle Bjørge Øverland, Marit Haldorsen og Roy Worum til å si litt om hvordan det er å være en del av landsrådet. 

– Jeg blir litt ydmyk av å være med i landsrådet. Jeg er med på å forme én av de største humanitære organisasjonene i Norge, sier Jarle Bjørge Øverland, nestleder i Landsråd Røde Kors Hjelpekorps.

– Det er en litt vanvittig tanke at jeg får lov til å være med på å gjøre endringer som har så stor påvirkning på så mange, sier Øverland.

Telemarkingen kom inn i landsrådet som vara, og hadde da nylig gått av som d-rådsleder for Telemark Røde Kors Hjelpekorps. Han ble valgt som nestleder under valgmøtet i 2020.

Den første perioden hvor han var vara var viktig for Øverland. Å ha et samarbeid hvor landsrådsmedlemmet og -vara kan stole på hverandre og samarbeide er viktig. De to delte arbeid mellom seg og de slapp å sitte med alt arbeidet alene. Øverland hadde ingen planer om å være en ‘setevarmer’ som vara for landsrådsmedlemmet. Om overgangen fra distriktsnivået sier han følgende:  

– Det er en ekstrem mengde informasjon man skal ta innover seg i starten, og det blir litt overveldende. Man må endre tankesett fra distrikt og lokalt, som er mer operativt, til et mer strategisk tankesett for at det skal fungere nasjonalt. Her er det ikke slik at om jeg gjør noe i kveld, så ser jeg endringen i morgen, sier Øverland.

I en demokratisk organisasjon er det alltid en høringsrett, det er store saker som tar tid, og som har stor påvirkning. Landsrådet må ta mange hensyn. Samtidig er det nok mange i hjelpekorpsene rundt omkring i landet som ikke får med seg hva som gjøres i landsrådet.  

Man må finne sin egen vei

Marit Haldorsen, tidligere operativ leder i både Molde og Møre og Romsdal Røde Kors, minnes også sin start i landsrådet i 2017. Hun skulle ta over som landsrådsmedlem og regionleder midt. 

– Jeg visste ikke helt hva jeg bega meg ut på når jeg sa ja til å bli landsrådsmedlem, selv om jeg hadde en god prat med de to jeg skulle ta over for. Jeg skulle ta over etter to flinke damer som var litt overalt og fikk gjort så mye. Da er det viktig å finne sin egen vei. Jeg visste det ikke ville gå an å gjøre det som Kjersti Løvik og Cathrine Bang Hellum hadde gjort det før meg, så jeg måtte finne min egen måte å følge opp vervet på. Det tror jeg er viktig for alle, sier Haldorsen.

Roy Worum, som tidligere var korpsleder i Haugesund, kom inn i landsrådet etter landsmøtet i 2020, er enig med Haldorsen:  

– Det vil alltid være en periode hvor du skal oppleve, lære, bli kjent med og komme deg inn i vervet. Man må bruke tid på å finne eierskap til rollen, og finne sin måte å gjøre ting på.  

Stor takhøyde

Landsrådsmedlemmene er enige om at de har et godt samarbeid i landsrådet perioden 2020-2023. At de har stor takhøyde i kollegiumet er viktig for å diskutere og komme frem til løsninger som bedrer hverdagen til hjelpekorpsere.

– Det er ingen som har vært på sidelinjen og ventet på at leder eller nestleder skal styre ‘showet’. Det har vært rom for å komme med meninger og ytringer. Det har vært mulig å stille spørsmål om enkle ting, og det har vært rom for å diskutere det, sier Øverland.

Øverland og Worum er enige om at når medlemmene hadde funnet sin plass var det spennende med landsrådsmøter og diskusjoner rundt sakene til behandling.  

– Det er ganske mange interessante saker som vi får opp i landsrådet. Særlig når man kommer inn i sakene. Noe så enkelt som å gå gjennom regelverket blir plutselig interessant, sier Øverland.  

Gjennomslag for større saker

Arbeidsmåten i landsrådet har gjort det mulig å få gjennomslag for større saker, eksempelvis aksjonsstøttesystemet og flere Nødnett-terminaler.  

– Knytter en det opp til arbeidsoppgavene til landsrådsmedlemmene, så handler det om å være lojal til saksbehandlingsrutinene, det felles arbeidssettet med regler som man har, og sette av nok tid i forkant til å være forberedt til møtene, sier Worum.

Metodene og arbeidsmåten til landsrådet er også viktig for å kunne få gjennomslag.

– Det er viktig at man er frisk og uthvilt for å kunne ta engasjert del i landsrådets arbeid i landsrådsmøtene, sier Worum.

Tilleggsoppgaver

Landsrådsmedlemmenes oppgaver består imidlertid ikke bare av møtene i landsrådet. Medlemmene er også regionledere, og har oppfølgingsansvar for hver sin region. Denne arbeidsoppgaven deler de med sin landsrådsvara.  

Regionlederne har ansvar for å følge med på om det skjer noe i regionen som de bør informere om i landsrådet.

Én av oppgavene medlemmene i landsrådet har er å reise på besøk ut i distriktene. Alle distrikter har forskjellige behov, og det er avgjørende at landsrådet kjenner til og har mulighet til å følge opp. Det er viktig at distriktene blir sett og hørt.   

– Du må regne med at det går med en del helger. Den første perioden tror jeg at jeg var på møter og samlinger 2-3 helger i måneden. Det var nok litt fordi jeg var ivrig og hadde muligheten til det, og så er det jo så kjekt å treffe medlemmene, sier Haldorsen. 

I tillegg til at de seks medlemmene i landsrådet følger opp hver sin region, så har ni av landsrådets medlemmer og varaer ansvar som kontaktpersoner overfor landsrådets ni ressursgrupper.

Kontaktpersonene er bindeleddet mellom ressursgruppene og landsrådet, og sikrer at det gjøres avklaringer når det er behov for det. Eksempelvis i forbindelse med godkjenning av kurs i landsrådet, eller prioritering av arbeidsoppgavene ressursgruppene skal utføre i påfølgende år.  

– Det er artig å kunne følge med på utviklingen innen det faget man som kontaktperson har ansvar for, sier Haldorsen.

 

En oppfordring fra landsrådsmedlemmene

Å sitte i landsrådet innebærer en del jobb, det kan by på opp- og nedturer, men det gir deg gode utfordringer du kan vokse på. Avslutningsvis har de et råd til potensielle nye landsrådsmedlemmer:

– Om man kjenner en spire til å sitte i landsrådet, anbefaler vi at man tar kontakt med noen som har vært i landsrådet tidligere for å høre hva vervet kan innebære.