Vis bildetekst
Å forberede seg på krise
Vi vet ikke hva neste krise blir og akkurat hvordan den vil ramme oss, men vi vet at jo bedre forberedt vi er til å møte den, jo mindre vil også konsekvensene være.
Egenberedskap handler om å være både mentalt og praktisk forberedt på å ta vare på deg selv og dine nærmeste i en krisesituasjon. Er du forberedt til å takle den neste krisen?
I slutten av mai kom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut med reviderte egenberedskapsråd. En av de største endringene er anbefalingen om at alle bør være i stand til å ta vare på seg selv i 7 dager uten strøm, vann, kommunikasjon og lignende.
Krisene som kan inntreffe er mange. Det kan være naturhendelser som skogbrann, uvanlig mye nedbør i form av regn eller snø, og det kan være vind som ødelegger infrastruktur. Eller det kan være villede handlinger som terror, cyberangrep eller konflikter. Vi kan bli tvunget til å måtte oppholde oss inne i lengre perioder, eller vi kan bli tvunget til å forlate hjemmene våre.
Er du både praktisk og mentalt forberedt på neste krise? Er du en som vil kunne hjelpe andre eller har du selv behov for hjelp?
Vær mentalt forberedt
De mentale forberedelsene går hånd i hånd med de praktiske forberedelsene vi kan gjøre. For egenberedskap handler ikke bare om å kjøpe inn nok ekstramat og fylle noen dunker med vann. Det handler om å tenke igjennom hvordan man kan komme til å føle, tenke og handle under krise.
Det er mange følelser og tanker som kan komme når krisen rammer. Det kan mangle informasjon og det kan gjøre oss stresset og usikre. Vi kan bli redde for hva som vil skje med oss selv, vår familie eller vårt hjem. Vi kan være bekymret for hva som vil skje videre. Vi kan få fysiske reaksjoner som rask puls og pust. Vi kan blir stille og tilbaketrukket. Eller vi kan bli rastløse og irritable.
Alle reaksjoner er normale i møte med unormale hendelser. Ved å være bevisst på hvilke følelser og reaksjoner som kan oppstå, kan vi unngå å bli helt overveldet hvis krisen inntreffer. Det gjør oss bedre rustet til å håndtere vanskelige følelser og gjør oss bedre i stand til å ta gode og trygge avgjørelser.
Tenkt gjennom hva som vil kunne være stressfaktorer for deg og hvordan du vil reagere fysisk? Tenkt også på hvordan du ville kunne håndtere disse reaksjonene? Erfaring viser at de som har forberedt seg på kriser håndterer disse bedre, både psykisk og fysisk.
Hvor skal vi møtes?
En krise vil kunne berøre våre hjem. Det kan oppstå brann i huset eller ekstremvær kan føre til at man må evakuere eller ikke kommer seg hjem på grunn av oversvømmelser og ødelagt infrastruktur. Hvis du må forlate hjemmet ditt kan det være lurt å allerede ha tenkt på hvor du kan dra. Å bli separert fra sine nærmeste er noe av det mest stressende en person kan oppleve under krise. Det kan lett unngås med litt forberedelser. Det er lurt å bestemme seg for tre møteplasser for sitt hushold. Hvor dere kan møtes utenfor huset (f.eks. ved postkassa), hvor dere kan møte utenfor nabolaget - dersom man ikke kan komme seg hjem, og hvor dere kan overnatte.
Gjør praktiske forberedelser
Når du har tenkt gjennom hvordan du skal kunne håndtere en krise, så tenkt også på hva du trenger eller trenger mer av i hjemmet ditt. Du skal altså være i stand til å klare deg selv i 7 dager, uten hjelp og tilgang til vann, strøm, butikker og lignende. Anbefalingene er minimum 20 liter vann pr person i hjemmet ditt, helst mer. Tenk også igjennom hva annet du kan komme til å trenge. Har du nok ekstra mat for 7 dager? Har du alternative varmekilder? Har du medisinene du trenger?
Bruk også litt tid på å sikre tilgang til viktige dokumenter og oppdatere forsikringer. Ta gjerne digitale kopier av pass, immigrasjonspapirer, fødsel- og bryllupsattester, tomterett, skifte og viktige kontrakter.
Felles egenberedskap skaper tryggere nabolag
Under en krise vil du kunne trenge hjelp fra dine naboer, eller dine naboer vil kunne være avhengig av hjelp fra deg. Når vi kjenner våre naboer og hvilke ressurser vi har i vårt nabolag vil et lokalsamfunn være bedre i stand til å møte krisen sammen. Vi i Røde Kors anbefaler alle å finne sin beredskapsvenn. Det vil si personen i nærheten av deg som kan hjelpe deg ved behov som praktisk hjelp, handling eller støtte. Tenk gjerne også igjennom hvem rundt deg som kan komme til å trenge hjelp om krisen rammer.
I tillegg til å bli kjent med dine naboer og ditt nærmiljø kan det være fint å identifisere sitt personlige støttenettverk med personer som er viktige for deg under en krise. Dette kan være personen du kan ringe når ting blir tungt og du trenger noen å snakke med. Eller som kan støtte deg i den vanskelige tiden etter en krise.