Vis bildetekst
Våkeren Annika (70) gjorde pappas død mindre vond
Da faren til Hege Wold (54) lå for døden på Lillehammer, fikk familien tilbud om en våker fra Røde Kors. Møtet mellom våker Annika Margareta Gundersen (70) og Hege Wold, ble helt spesielt.
Et rørende gjensyn
I et brunt tømmerhus utenfor Lillehammer, er det hjertevarme innenfor veggene. Der bor Annika Margareta Gundersen. Hun er våker i Røde kors. Forrige gang hun og Hege Wold møttes, satt de på hver sin side av en døende mann. Hege og Annika møtes i gangen i tømmerhuset og tårene begynner å trille umiddelbart. Disse to krøp langt inn i hjertene til hverandre og gjensynet er hjertelig.
Vanskelig å slippe fremmede inn
Heges pappa, Per Håkon, lå for døden etter et 78 år langt liv. Hege hadde sittet ved farens side i åtte dager og netter, sammen med andre i familien sin. Hun begynte å bli sliten.
- Jeg var sliten og kjente at det tæret på, men det var vanskelig å takke ja til å få en fremmed inn i den spesielle situasjonen. Til slutt ble vi overtalt, og Annika kom til oss. Det ble et møte som jeg aldri vil glemme. De to damene kom veldig godt overens og Annika møtte familien på helt riktig måte. Med ro og nærhet.
Mange våkere i Norge
I Røde Kors i Innlandet er det rundt 150 frivillige som våker over de som er ved livets slutt. Årsakene kan være mange. Noen bor langt unna familien sin og de rekker kanskje ikke frem. Noen har ligget for døden lenge og familien trenger en pause. Som våker har man alltid helsepersonell å støtte seg på. Både på sykehus og eldresenter og hjemme hos den døende hvor hjemmesykepleien har det medisinske ansvaret. De aller fleste er både 80, 90 og over 100 år. I svært sjeldne tilfeller er den døende i 40 og 50-årene.
En ære
Annika sier at det er en ære å være våker. Denne hjertevarme kvinnen som tidligere har hatt som yrke å ta imot babyer ved livets begynnelse, er nå på plass når noen skal gå ut av livet.
- Jeg er beæret over å få komme inn og være med på en så viktig del av livet. Når jeg kommer inn i rommet til den døende så introduserer jeg meg, og kanskje jeg legger en hånd på den døende. Så hender at jeg leser litt, eller nynner for personen, sier Annika.
En spesielt møte
Både Hege og Annika er enige om at den natten de hadde sammen på det stille rommet sammen med Per Håkon på Lillehammer Helsehus var helt spesielt.
- Jeg vil bære deg med meg i mitt hjerte til det er min tur til å forlate denne verden, sier Hege.
- Takk i lige måte, avslutter Annika med tårer i øynene.