En ung mann sitter i sola ved en båthavn og snur seg mot kamera og smiler. Vis bildetekst
Livet smiler til Sayed nå. Han har til og med fått en av brødrene sine til Norge.

Lyset i tunellen

Fra deprimert enslig mindreårig asylsøker til tillitsvalgt på distriktsnivå i Røde Kors og nesten ferdig helsefagarbeider. Sayed har kommet langt på få år.

Sayed vokste opp med krig og elendighet. Da han var 15 år, flyktet han fra Afghanistan til Norge alene. En melding han fikk på parkeringsplassen på Gaustadtoppen, skulle endre hele livet hans.

- Det er tøft å leve i Afghanistan. Det var ikke bare krigen, men også økonomi, familiesituasjon og at barn ikke har rettigheter som gjorde at jeg ville vekk, forteller Sayed.

Landet langt nord

Planen hans var å dra til Europa. Han hadde ikke hørt om Norge, men fant ut på veien at han ville til dette lille landet langt nord i Europa.

Da han kom til Norge, ble han plassert i et asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere i Porsgrunn. Der, og på et par andre mottak andre steder i landet, skulle han bli. I 22 måneder. Nesten to år. Ventende.

Han ventet på at livet hans kunne starte. Han håpet at han skulle få opphold. Han gikk ikke på skole mens han ventet. Navnet hans sto i klasselistene, men han dukket aldri opp. Han orket ikke å lære seg språket. Han fikk venner som ikke fikk opphold og som forsvant.

Livet sto helt på pause og tankene om opphold ble altoppslukende.

- Jeg ventet bare på hva som skulle skje. Jeg orket ikke å gjøre noe særlig. Mange av vennene jeg fikk på mottaket fikk avslag og ble sendt hjem igjen. Det var tøft.

I begynnelsen savnet han sola i Afghanistan. Han savnet maten. Han ventet. Han var redd, usikker og nedtrykt med tanke på fremtiden. Landet han hadde kommet til var mørkt og kaldt store deler av året og maten veldig fremmed. Han var på kjøpesenteret i byen en dag og klarte ikke finne utgangen han hadde kommet fra. Han kjente ikke byen han bodde i og det føltes som om han gikk rundt med en 100 kilos sekk på ryggen til enhver tid.

- Den gangen var fokuset mitt bare på om jeg fikk bli eller ikke. Det fylte alt. Ingenting annet hjalp på humøret mitt da.

Dagen alt snudde 

Av og til fikk ungdommene på mottaket tilbud om å være med på ungdomsaktiviteter på Fellesverkene Fratelli eller Henrys hus (Fellesverket er samlebetegnelsen på de 20 ungdomshusene som drives i regi av Røde Kors for ungdom mellom 13 og 25 år rundt om i landet).

Les mer om Fellesverkene

Eller så fikk de være med å spille fotball med idrettslaget. Én dag fikk de være med laget på tur til Gaustadtoppen. Mobilen lå igjen i bilen.

- Da jeg kom tilbake i bilen igjen, hadde jeg fått en melding og i den sto det at jeg hadde fått opphold. Forandringen i kroppen kom med en gang. Jeg følte meg hundre kilo lettere, og kroppen var fylt av lettelse.

Ryggsekken på 100 kilo ble stående igjen på parkeringsplassen på Stavsro og han tok små dansetrinn av lettelse. Fra da av begynte ting å ordne seg litt etter litt. Han så endelig lys i tunellen.

Portrett av en ung afghansk mann
Sayed ser lyst på fremtiden nå.

Siden han var under 18 år, fikk han hjelp av barnevernet til å skaffe leilighet og dagen etter at han flyttet ut fra mottaket, startet han på skolen. Han fikk også en liten jobb med en gang han kom ut av mottaket.

- Jeg er veldig heldig som var under 18 og fikk hjelp. Livet mitt startet den gangen jeg fikk opphold.

Sayed møtte Marlena Sljivo, som jobber på distriktskontoret til Røde Kors, en dag han var på Fellesverket. Gjennom henne ble hans frivillige engasjement vekket. Hun trodde på ham og spurte om han ville stille på valg som tillitsvalgt for distriktsråd ungdom.

- Det beste med å være frivillig er at det er et bra miljø og så mange fine folk. Også føles det meningsfylt å kunne være der for andre ungdommer. Akkurat nå får jeg ikke gjort så mye frivillig arbeid annet enn distriktsrådet, men jeg håper jeg kan få mer tid når studiene er ferdig, sier Sayed.

Tips fra Sayed til flyktninger og nyankommende:

1. Lær deg språket

2. Vær nysgjerrig og sosial og si ja til å bli med på alt folk spør deg om

3. Jobber du hardt, har du alle muligheter

Dette gjør vi for flyktninger

Flyktningguide:

Som nybosatt flyktning kan du få en flyktningguide om du er over 18 år. Flyktningguiden fungerer som en veiviser inn i det norske samfunnet og dere finner på aktiviteter sammen. En flyktningguide kan også kobles med en familie.

Vil du ha en flyktningguide eller bli flyktningguide?

Kontakt: Mari Elisabeth Holmberg

Norsktrening:

Mange lokalforeninger har norsktrening. Her møtes vi og snakker norsk sammen. Dette er et frivillig og sosialt tillegg til norskundervisningen. Frivillige møter deg en gang i uka og tar utgangspunkt i hvor mye norsk du snakker.

HVOR: Vi har norsktrening i Skien, Siljan, Bamble, Nome, Kragerø, Notodden, Seljord, Porsgrunn og Bø og Sauherad.

Møteplasser:

Vi har ulike møteplasser i de ulike lokalforeningene der nyankommende flyktninger og nybosatte migranter kan komme og møte andre i samme situasjon og få snakke norsk med frivillige. Kontakt lokalforeningen om du vil delta eller være frivillig. 

Språkkafé

  • Nome Røde Kors
  • Porsgrunn Røde Kors
  • Notodden Røde Kors
  • Bø og Sauherad Røde Kors
  • Siljan Røde Kors (kvinnekafé)

Kvinnegruppe

  • Skien Røde Kors
  • Porsgrunn Røde Kors
  • Kragerø Røde Kors
  • Bamble Røde Kors

Mannegruppe

  • Porsgrunn Røde Kors
  • Kragerø Røde Kors

Mor og barn-gruppe

  • Bø og Sauherad Røde Kors

Møteplass for eldre flyktninger

  • Bø og Sauherad

Til topps - turgruppe

Til topps er en turgruppe som går på tur sammen i Grenland. Turgruppa er et sammarbeid med DNT. Målet er å få opplevelser i naturen, bygge nettverk, snakke norsk, forstå mer om norsk kultur og ikke minst føle på mestring - sammen.

Kontakt: Odin Langslet

Bli frivillig

Integrering av flyktninger og andre migranter er en viktig samfunnsoppgave. Språkkompetanse, sosiale nettverk, tilgang til arbeid og følelsen av å ha et meningsfull liv er avgjørende for god integrering og inkludering. Røde Kors erfarer at flyktningers følelse av tilhørighet til Norge blir skapt gjennom positive relasjoner med «vanlige folk» i lokalmiljøene.