Om Henry Dunant
Skulle det ikke være mulig, undret Henry Dunant seg da han hadde blitt vitne til all lidelsen etter slaget ved Solferino i 1859. Les mer om mannen bak Røde Kors og Genève-konvensjonen.
Henry Dunant var en sveitsisk handelsreisende som ble født i Genève 8. mai 1928.
På en reise gjennom Italia i 1859 skulle han møte Napoleon den tredje, men han passerte en slagmark utenfor Solferino der over 6 000 døde og 40 000 sårede lå igjen etter den blodige krigen. Dunant ble grepet av krigens grusomhet og gikk straks i gang med å hjelpe de sårede.
Henry Dunant var en mann med en usedvanlig glød og en kraft i seg som menneske. Han var følsom, viljesterk, kreativ og utholdende. Dunant var et engasjert menneske. Han ble grepet og grep inn!
Etter å ha opplevd slaget ved Solferino i juni 1859 skrev han en bok «Un Souvenir de Solferino – Minner fra Solferino». Boken endret hans liv og bidro til å skape Røde Kors og Genève-konvensjonene.
Hele sitt liv jobbet Dunant for fredens og menneskekjærlighetens sak, men han levde lenge et liv i ren nød. Han tapte hele sin formue på en feilinvestering i Algerie og levde anonymt frem til 1895. Da ble det satt i gang en internasjonal aksjon for å hjelpe ham.
For sitt arbeid for fredssaken fikk Dunant den første Nobels fredspris i 1901 sammen med franskmannen Frédéric Passy.
Henry Dunant døde 30. oktober 1910 i Heiden i Sveits.
