Forbereder seg på kvikkleireskred i Trondheim

– Vi er en beredskapsorganisasjon. Vi setter ofte søkelyset på personlig beredskap, og jobber for at befolkningen skal være best mulig forberedt på krisesituasjoner. På samme måte må vi som organisasjon være forberedt på å håndtere kriser, sier daglig leder i Trondheim Røde Kors Marita Hoel Fossen.

Øvelsen med omtrent 100 deltagere – fordelt på markører, skuespillere, observatører og de frivillige som øver – tar utgangspunkt i at det går et stort kvikkleireskred på Bakklandet i Trondheim. Det resulterer i at folk må flykte bort fra skredområdet og kommer forbi Røde Kors-huset i Trondheim med ulike behov for hjelp.

– Noen vil trenge akutt behandling av fysiske skader, mens andre har bruk for noen å snakke med for å fordøye en voldsom opplevelse. Våre frivillige er rustet for begge deler, sier Hoel Fossen.

Ifølge rapporten «Analyser av krisescenarioer 2019» fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) er Bakklandet i Trondheim en kvikkleiresone i høyeste risikoklasse. Der bor det om lag to tusen mennesker. At selve skredet skal oppstå er liten, men om det skjer er risikoen for dødsfall og skade stor, viser rapporten.

Selv om scenarioet i denne øvelsen er veldig konkret, mener Røde Kors-lederen at læringen vil være like nyttig i andre situasjoner.

– Vi øver på å håndtere en krise så godt som mulig. Kalle inn ressurser, etablere et evakuert- og pårørendesenter, behandle skadde og rett og slett ta vare på mennesker. Det er god læring både for organisasjonen og enkeltmennesker, som kan komme til nytte i utallige kriser eller katastrofer, konkluderer Hoel Fossen.

Nyttig for forskning

– Fra mitt perspektiv som forsker er det helt uvurderlig å ha med samarbeidspartnere som Trondheim Røde Kors, sier Jannicke Fiskvik. Hun er forsker for SINTEF og samarbeider med organisasjonen i et større prosjekt om beredskap.

Prosjektet som heter ENGAGE (Engage Society for Risk Awareness and Resilience) ledes av SINTEF Digital og har fått EU-midler for å se nærmere på hvordan befolkningens ressurser i større grad kan kobles til myndighetenes arbeid med katastrofehåndtering.

Også i det arbeidet er slike øvelser svært nyttig.

– Jeg kan sitte og lese dokumenter, beredskapsplaner og alt som er skrevet og tenkt. Men det er noe helt annet å være observatør og snakke med folk som har kjent kriser på kroppen. Da kan du få et helt annet inntrykk, sier Fiskvik.

Ønsker mer øving

ENGAGE-prosjektet planlegger også en lignende øvelse selv. I forkant av denne øvelsen har de sett til Trondheim Røde Kors for inspirasjon.

I øvelsen vil forskerne teste ut flere foreslåtte løsninger for å – som prosjektnavnet tilsier – engasjere lokalbefolkningen i håndteringen av krise og katastrofe.

– Selv om det ligger mye ansvar hos myndighetene, kan vi vanlige innbyggere bidra vi også. Så det er interessant å få se nærmere på det samspillet der. Hvordan kan vi som samfunn ha enda bedre totalforsvarstankegang. At vi må bidra alle sammen, avslutter Fiskvik.