Gaza og Israel: Lidelsene øker time for time

I fire uker har de israelske gislene vært bortført. Like lenge har befolkningen på Gaza måttet tåle daglige bombardementer.

 

Angrepene som har rammet og fortsetter å ramme sivile på begge sider må stanse!

 

Det er også en desperat humanitær situasjon hvor om lag halvparten av sykehusene er ute av drift, hvor det er ekstrem mangel på medisinsk utstyr, mat, vann og drivstoff. Mens det er behov for om lag 100 lastebiler med nødhjelp om dagen, så er det om lag 10 prosent av dette som har kommet inn.

 

Nå er situasjonen slik at mange sykehusene på Gaza ikke fungerer. De trenger strøm for å kunne drifte forsvarlig. Mangelen på drivstoff er den største bekymringen for sykehusene nå.

 

– Sykehus uten strømtilgang får ikke gjort livreddende førstehjelp eller behandling. Med et så stort antall skadde, både voksne og barn, er det helt avgjørende at sykehusene kan få opp igjen driften, sier Bergh.

 

Sykehus er også blitt et viktig sted for å søke trygghet for mennesker som har mistet sine hjem. Ved Palestinsk Røde Halvmånes al-Quds sykehus oppholder det også seg over 14.000 mennesker som søker beskyttelse.

Alle er berørt

Nå opplever flere millioner mennesker i Israel og på Gaza en kombinasjon av frykt for hva som kan skje og sorg over de som har mistet livet. Dette berører alle nå.

 

– Det er grusomme bilder som kommer ut fra Gaza hver dag. Barn som blir hentet ut fra ruinene av bygninger. Familier som lever under ekstremt vanskelige forhold, som nå opplever en ekstrem vold, sier Bergh.

 

– De siste ukene i krigføringen på Gaza og Israel viser hvor viktig det er å respektere internasjonal humanitærrett for å beskytte sivile, sikre helseinnsats, frigi gisler og at sivile får tilgang til humanitær hjelp og beskyttelse. Det finnes ingen måte å rettferdiggjøre vilkårlig vold eller angrep på sivile, sier Bergh.

Regler i krig

Internasjonal humanitær rett er klar: Sivile må ikke angripes. De kan ikke tas som gisler. De har rett til å få humanitær hjelp og medisinsk hjelp. Helsepersonell og humanitære arbeidere må trygt kunne utføre sitt livreddende arbeid og nå trygt fram til de som trenger det.

 

Alle grenseovergangene inn til Gaza var stengt i perioden mellom 7. oktober og 21. oktober hvor det var full stopp med alle forsyninger av mat, vann, drivstoff, elektrisitet og annen kritisk nødhjelp.

 

21. oktober ble Rafah-grenseovergangen delvis åpnet som følge av FN-ledede forhandlinger, og siden har 374 lastebiler med nødhjelp krysset inn til Gaza. De fleste av disse lastebilene inneholdt forsyninger av mat, medisiner og annen medisinsk utstyr. Drivstoff har fortsatt ikke kommet inn til Gaza.

Slik fraktes nødhjelp til Gaza

Røde Kors-bevegelsen spiller en stor rolle i forsyningen av nødhjelp inn til Gaza nå, og er ansvarlig for majoriteten av lastebiler som krysser inn til Gaza. Fra den egyptiske siden er det FN og Egyptisk Røde Halvmåne som koordinerer nødhjelpen.

 

Før lastebilene krysser inn til Gaza, blir innholdet kontrollert.

Inne på Gazasiden er det Palestinsk Røde Halvmåne og FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) som koordinerer nødhjelpen, og forsyningene blir lastet av lastebilene for å så lastes opp på nye lastebiler.

 

Deretter blir de distribuert videre basert på hvor de humanitære behovene er størst.

 

Røde Kors-bevegelsen er i Gaza gjennom Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Palestinsk Røde Halvmåne. Palestinsk Røde Halvmåne jobber med helsetjenester og er blant hovedaktørene på ambulansevirksomhet i Gaza. De drifter to sykehus, en ambulansesentral med 26 ambulanser og 112 ambulansepersonell, førstehjelpere og annet helsepersonell.

Palestinsk Røde Halvmåne har 5 000 frivillige på Gazastripen.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har over 130 ansatte inne på Gazastripen, og fikk i tillegg inn 10 ekstra helse- og nødhjelpseksperter for en uke siden.

For pressehenvendelser, kontakt: 

Røde Kors pressevakt +47 94 87 29 99 (ikke SMS) eller pressevakt@redcross.no