Røde Kors slår humanitær klimapolitisk alarm
Verdens ledere er igjen samlet til toppmøte (COP) for å gjøre framgang i det internasjonale klimasamarbeidet. Røde Kors er bekymret for at det ikke gjøres mer for å bekjempe de humanitære utfordringen
Røde Kors har gjennom Opinion undersøkt nordmenns holdninger til klimaendringer og klimapolitikk, med samme spørsmål som i 2022.
Undersøkelsen viser at nordmenn fremdeles har et stort klimaengasjement, og at kun en av åtte mener politikerne gjør nok for å motvirke klimaendringer. Dette er en nedgang fra 24 prosent i 2022 til 13 prosent nå - nesten en halvering. Kun 8 prosent tror Norge vil være karbonnøytralt i 2050, også dette en nedgang fra 12 prosent i 2022.
Som en stor internasjonal humanitær bevegelse står Røde Kors ved frontlinjen av klimaendringenes konsekvenser, både i sårbare og fattige land, og som del av Norges totalberedskap. 51 prosent av nordmenn er ifølge undersøkelsen bekymret for mer ekstremvær, og enda større flertall syns det har blitt mer ekstremvær både i Norge og i verden for øvrig. Undersøkelsen antyder altså først og fremst utålmodighet med politikerne, og frustrasjon over manglende handling.
– Verken nasjonalt eller internasjonalt står klimainnsatsen fra politisk hold i stil med det som trengs. Dette ser folk, og det skaper frustrasjon. Vi er bekymret over det økende gapet mellom det klimaforskerne forteller oss behøves, og det politikerne gjennomfører av tiltak, sier Anne Bergh, generalsekretær i Røde Kors.
Røde Kors mener det nå er viktigere enn noen gang at norske politikere viser handlekraft, både på klimatoppmøtet som nå starter i Baku, og når regjeringen til våren skal legge fram en ny klimamelding til Stortinget.
– Jeg tror mange nå er klare for en mer kraftfull klimapolitikk. Det som mangler er troverdighet, og trygghet for at politikerne våre faktisk har tenkt til å lede oss gjennom denne omstillingen, sier Bergh.