Disse materialene består klærne dine av
Hver av oss har i snitt 359 plagg i klesskapet. Vet du hva dine klær er laget av? Noen materialer er mer miljøvennlig å bruke enn andre.
«83 % polyester og 17 % elastan». Det er ikke alltid like lett å forstå hva klærne er laget av når man sjekker merkelappen.
Her kommer en oversikt over de vanligste materialene i klærne våre og hva det egentlig er:
Naturfiber
Naturfiber er tekstilfiber som forekommer i fiberform i naturen. Fibrene kommer fra dyre- og planteriket, og er biologisk nedbrytbare i naturen. De mest kjente er bomull, lin, ull, silke og hamp. Dette er fibrene laget av:
• Bomull: en myk fiber som lages av frøhårene på bomullsplanten.
• Lin: lages av stengelen på linplanten.
• Ull: lages av håret fra pelsen til ulike typer dyr som sau og geit.
• Silke: fremstilles av tråden silkelarvene spinner kokonger av.
• Hamp: kommer fra stengelen på hampplanten (den industrielle).
• Sisal: kommer fra bladene til sisalplanten.
• Rami: lages av stengelen på ramiplanten.
Kunstfiber
Kunstfiber er tekstilfiber som er kunstig fremstilt. Det inkluderer syntetiske fibre fremstilt av olje og bearbeidede fibre av cellulose.
De mest kjente syntetiske fibrene fremstilt av olje er polyamid (nylon), polyester, akryl, elastan og polypropylen. Dette er i praksis plast. De syntetiske fibrene er ikke biologisk nedbrytbare i naturen.
Viskose, modal, lycocell og cupro er eksempler på fibre fremstilt av cellulose. De er basert på tremasse fra trær som gran, bøk, furu, eukalyptus og bambus.
Hvilke materialer er mest miljøvennlig å bruke?
Ulike faktorer påvirker belastningen på miljøet i løpet av livet til et klesplagg. Hvis vi ser bort fra produksjonen av klesplagget og konsentrer oss om bruken, hva slags materialer er det mest miljøvennlige valget for oss som forbrukere?
En forskningsrapport fra SIFO viser at ull er et godt miljøalternativ. Forskerne kom blant annet frem til at produkter av ull generelt har lengre levetid, krever mindre vasking, og blir oftere gjenbrukt eller resirkulert sammenlignet med tilsvarende plagg av andre materialer. For eksempel bruker vi klær av ull dobbelt så lenge som tilsvarende produkt i bomull.
Syntetiske materialer er ofte sett på som mindre miljøvennlig, blant annet fordi de bidrar til spredning av mikroplast ved bruk og vask. Fleece-jakker og treningsklær er eksempler på plagg som ofte er laget av slike materialer.
Ifølge SIFO kan vi som forbrukere redusere spredningen av mikroplast ved blant annet å redusere forbruket av klær, vaske syntetiske klær sjeldnere og benytte mer skånsomme vaskeprogrammer med mildere vaskemiddel, og bruke klær med naturfibre. Om vi først skal bruke syntetisk tøy kan det være en fordel å gå for plagg med høy kvalitet og lenger holdbarhet.
Spar miljøet med ombruk
Har du tøy du ikke bruker lenger? Spar belastningen på miljøet og reduser bruken av nye materialer ved å donere tøy til Røde Kors. Samtidig kan ditt tøy brukte bidra til å hjelpe mennesker som trenger det. Gi tøy hjemmefra eller via våre innsamlingsbokser.