Gjenvinning er oppskrytt

Fra Aftenposten 23. oktober 2022. 

De aller fleste av oss har for mange klær. Løsningen på dette problemet er ikke gjenvinning. Gjenvinning er oppskrytt. Riktig nok er gjenvinning en nødvendig praksis som må videreutvikles fordi vi kommer til å få stadig mer bruk for materialgjenvunnet råvare. Men som markedsføringskonsept og syndsforlatelse for et forbruk som har gått helt av hengslene, er gjenvinning en katastrofe.

Jeg jobber i tøyinnsamlingen til Røde Kors. Min jobb er å skaffe penger til det humanitære arbeidet som Røde Kors gjør, gjennom å samle inn og selge videre brukttøy. Jeg står dermed med beina godt plantet i tekstilfloken og er forundret over at gjenvinning til stadighet seiler opp som løsning på problemet, og at det hoppes bukk over gjenbruk. Det er verken bærekraftig, enkelt eller en fornuftig utnyttelse av ressursene.

Gjenvinning er ikke gjenbruk

Det er forskjell på gjenbruk og gjenvinning. Gjenbruk betyr at ting som er blitt overflødige, umoderne eller unødvendige, brukes på nytt eller omformes i stedet for å kastes. Dette til forskjell fra gjenvinning, som betyr at ting plukkes fra hverandre til råvarer og settes sammen igjen eller smeltes om til et nytt produkt (Store norske leksikon). 

Flere har interesse av å blåse opp gjenvinning som løsning på tekstilfloken, både politikere som ikke ønsker å pirke i folks forbruksvaner, og klesbransjen selv, som har behov for å fremstå som om den har en løsning på et stort miljøproblem. Men en løsning er ikke en løsning før den løser noe. Og det gjør ikke tekstilgjenvinning pr. i dag.

En løsning er ikke en løsning før den løser noe. Og det gjør ikke tekstilgjenvinning pr. i dag.

«Gjenvinning» av klær og tekstiler betyr stort sett i beste fall at klærne blir til isolasjon. På verdensbasis antas det at kun omtrent 1 prosent av alle klær blir til nye klær (A New Textiles Economy: Redesigning Fashion's Future). Og disse plaggene er stort sett ikke tilgjengelige for deg og meg.

Det en ordinær forbruker kan handle til garderoben i dag av gjenvunnet materiale, er hovedsakelig plagg av gamle plastflasker.

Kompliserte prosesser, men også manglende etterspørsel og mangel på riktig materialsammensetning i råvarene, er noen av grunnene til at fiber-til-fiber-gjenvinning utgjør en svært liten del av markedet.

I tillegg er det nødvendigvis ikke så miljøsmart heller. En nylig rapport fra EU-kommisjonen viser til at for eksempel mekanisk resirkulering av polyester gir større belastninger enn besparelser for miljøet. Dette skyldes både innsatsfaktorene i resirkuleringsprosessen og at avfallsproduktene fra prosessen antas å gå til energigjenvinning.

Gjenbruk har forrang

Jeg er for at fiber-til-fiber-gjenvinning videreutvikles og skaleres, men ikke en eneste gjenbrukbar T-skjorte må gå med i dragsuget. Gjenbruk må være et obligatorisk stoppested på veien til gjenvinning.

Gjenbruk har også forrang foran gjenvinning i avfallshierarkiet: Både i henhold til norsk avfallspolitikk og til EUs rammedirektiv for avfall skal det prioriteres å bruke ting om igjen fremfor å lage nytt av brukt.

Gjenbruk må være et obligatorisk stoppested til gjenvinning

Ved å prioritere og heie frem gjenbruk sikrer vi en bedre utnyttelse av ressursene.

Du vet den plastboksen med vaniljeis i som du samvittighetsfullt skylte og leverte til resirkulering da den var tom? Tenk hvor ressursbesparende det ville vært dersom du heller hadde fortsatt å benytte deg av dens hovedfunksjon, som er å være en beholder med lokk, i stedet for å kjøpe ny plastboks laget av resirkulert plast. Slik er det med klær også, med den forskjellen at med tekstiler er vi kommet enda kortere når det gjelder resirkuleringsteknologi enn vi er med plast.

Tar politikerne oppgaven?

Akkurat nå får tusenvis av barn og voksne hjelp og støtte gjennom aktivitetstilbudene til Røde Kors. Vi driver tøyinnsamling for å kunne finansiere flere slike aktiviteter. Klesinnsamlingen i Norge er en av de første og mest utbredte delingstjenestene vi har, og det er ideelle organisasjoner og gode formål som har stått bak utviklingen av denne. Vi kan gjenbruk. Og vi kan hjelpe andre.

Gjenbruksmarkedet er i sterk vekst. Det er ikke nødvendigvis i de store merkevarenes interesse. Nå ber vi derfor politikerne prioritere gjenbruk og hjelpe oss å beskytte vår virksomhet og våre formål. Tar du på deg oppgaven, klima- og miljøminister Espen Barth Eide?