Besøksvenn på fire ben
– Vi burde ha en hund her hele tiden. Det er jo så koselig, sier Hjørdis (94). Besøkshunden Peppi blir klappet og beundret, og finner seg tålmodig i det. Hun er jo på jobb.
Vi er på Solbakken bo- og behandlingssenter i Bærum sammen med besøkshunden Peppi (8) og eieren Fridtjof Backer-Grøndahl. Her er de en gang i uken og besøker beboerne som setter stor pris på at de kommer.
– Når jeg viser Peppi Røde Kors- skjerfet og jeg sier at i dag skal vi besøke de gamle, begynner hun å logre og blir veldig glad, forteller Fridtjof.
– Dette er noe vi ser frem til med glede begge to, legger han smilende til. Hjørdis Langøren har vært beboer på Solbakken i knapt et år og setter stor pris på besøket. Å få kjenne på pelsen og klappe hunden vekker gamle minner.
Jeg har hatt et godt liv og ønsker å gi noe tilbake, sier han. – Og jeg ser at Peppi stortrives med dette.
– Jeg har aldri hatt hund selv, bare katt, men da jeg var barn ble jeg veldig vant til hunder. Moren min hadde en systue og kundene hadde ofte med seg hund. Jeg passet dem, handlet og gikk tur. Ja, jeg elsket de hundene, minnes hun.
– Så fint at du kunne kombinere hjelp for moren din og interesse for deg da, skyter Fridtjof inn.
– Peppi er nydelig, og så har hun så god pels, sier Hjørdis.
– Ja, hun er nybadet siden hun skulle hit i dag, forteller Fridtjof.
– Kanskje hun ikke synes jeg er ren nok, siden hun slikker meg sånn på hånden, sier Hjørdis. – Nei, det er nok mer av hengivenhet og at hun viser at hun liker deg, smiler Fridtjof.
Vekker opp gamle minner
Samtalen går livlig om dyr og hunder og Hjørdis forteller videre.
– En gang ble jeg dyttet over ende av en stor Sankt bernhardshund. Jeg var veldig tynn og liten for alderen, så da den la labbene på meg, gikk jeg over ende. Da skulle en trodd at jeg ble redd, men det ble jeg ikke, jeg bare reiste meg opp og gikk videre. Så jeg har hatt hundetekke, og det er bra, sier hun.
Minnene kommer som perler på en snor.
– Katten vår forsvant i slåmaskinen da den jaktet på mus i åkeren, forteller hun videre.
– Jeg gråt og gråt.
Slik går praten, Hjørdis har fått tankene over på historier som både er vakre og triste. Fridtjof forteller at Peppi kan gå mange mil på ski, tross de korte bena. Det hadde ikke Hjørdis trodd.
– Sankt bernhardshunder er veldig store, men Peppi er en fin størrelse, sier hun og forteller at hun har kjøpt en stor hundebok så hun kan se på de fine hundebildene.
Vil gi noe tilbake
Fridtjof Backer-Grøndahl er nettopp blitt pensjonist. – Jeg hadde lyst til å gjøre noe meningsfylt når jeg nå fikk bedre tid, forteller han. – Jeg jobbet i Telenor og de har et samarbeid med Røde Kors. I den forbindelse ble vi introdusert til de forskjellige aktivitetene som er i Røde Kors, så jeg meldte meg på kurset besøksvenn med hund i Bærum Røde Kors. Jeg har hatt et godt liv og ønsker å gi noe tilbake, sier han. – Og jeg ser at Peppi stortrives med dette.
Også personalet på Solbakken er glad for at de kommer. – Det er første gang vi har dette tilbudet med besøkshund fra Røde Kors, og vi ser at det betyr veldig mye for beboerne, forteller konsulent Marit Solvoll som roser Peppi og Fridtjof opp i skyene.