– Omsorg og Hjelpekorps går hånd i hånd

Skrevet av Ingeborg Øien Thorsland

I grensebyen i nord med rundt 3500 innbyggere, har Sør-Varanger Røde Kors rundt 20 aktive medlemmer og er i et godt driv. Lokalforeningen har nylig samlet både Omsorg og Hjelpekorps i ett styre.  

– På mindre steder kan det være utfordrende å rekruttere til styrearbeid. Det å ha bare ett styre gir oss bedre oversikt, og har ført til økt samarbeid. For oss er dette løsningen, og det har fungert veldig bra så langt. Vi blir også bedre kjent på tvers, sier Inger Marina Lindseth, som er leder i Omsorg i Sør-Varanger Røde Kors.

Denne ettermiddagen i februar er Inger og nestleder Susann Berge Røtting på plass på Pensjonisten, et lokale Røde Kors leier av pensjonistforeningen i Kirkenes. Sammen skal de holde kurs i psykososial førstehjelp for nye medlemmer, som er kurs nr. 2 i en startkursserie for nye frivillige. Foreløpig er det bare én påmelding. Men Inger er håpefull. 

– Tidligere i år kom det en fra Alta for å holde kurs i besøkstjeneste. Da hadde vi 6-7 påmeldte, men så dukket det opp 17 stykker. Så det er ikke godt å si hvor mange som kommer i dag.

Engasjerte ledere 

Inger tok nylig over lederansvaret i Omsorg. Selv om hun ofte hadde tenkt på å bidra tidligere, var det først da hun skiftet jobb og fikk mer tid og overskudd at det ble mulig å engasjere seg i lokalforeningen. Da hun etter kort tid fikk spørsmål om å overta som leder, ble svaret ja. Nå er Inger i gang med et utviklingskurs for ledere, som ifølge henne selv har vært veldig lærerikt og givende. 

I kveld er hun veldig takknemlig for å ha med seg Røde Kors-kollega Susann som medkursholder. Det er bare noen uker siden Susann meldte seg inn i Røde Kors, mye på grunn av en kollega som er aktiv i Hjelpekorpset. Hun ble først rekruttert inn som markør under NM i Hjelpekorps i Alta. Det ga mersmak. 

– Det var skikkelig gøy. Jeg møtte mange gode folk og fikk kjenne på gode kjerneverdier rett og slett. Selv om det var en unaturlig sitasjon for meg å være i, føltes det likevel naturlig.

Susann forteller at hun er under opplæring i Hjelpekorpset, men likevel ønsker å bidra på besøkstjenestekurs.

– Det er klare fordeler ved å være organisert under ett Røde Kors her i Kirkenes, smiler hun.

Besøkstjenesten skal på plass 

Omsorgsgruppa har ligget nede siden før pandemien og arbeidet ble først ble tatt opp igjen for to år siden. I mellomtiden har Frivillighetssentralen blitt godt etablert i byen – og driver språk-kafé og leksehjelp. Men behovet for en aktiv besøkstjeneste i byen har ikke blitt dekket. 

– Nå skal besøkstjenesten opp å gå igjen i Kirkenes. Vi jobber også med å få i gang besøkstjeneste med hund. Nå må vi bare finne ut hvordan vi skal få folk til å stille opp, sier Inger bestemt.

Distriktsleder i Finnmark, Gabriella Ottesen, stikker hodet innom. Hun har nylig flyttet til Kirkenes og er spent på hvor mange som har meldt seg på kveldens kurs.  

– Vi har vært tydelig og sagt at vi trenger flere hender. Rett og slett fordi det har blitt flere enslige eldre. Men det er også ensomhet blant de yngre. Det er som vi vet store avstander i Finnmark, og mange flytter på hybel tidlig for å gå på skole.

Hun skryter av Sør-Varanger Røde Kors, som er inne i et godt driv. Tidligere i vinter arrangerte lokalforeningen Solfest, et sosialt arrangement i samarbeid med kommunen og det lokale mottakssenteret. I tillegg drar Finnmarksløpet frivillige fra hele regionen og har på mange måter blitt et slags naturlig samlingspunkt for frivilligheten i nord. 

–Vi er veldig gode på hjelpekorps og redning. Nå trenger vi å bli like gode på omsorgsberedskap. Her i nord pleier vi å si at har du et tilhengerfeste, så er du en del av beredskapen. Jeg liker å si at kan du koke kaffe og steke vafler, så er du en del av beredskapen.

 

Aldri utlært 

På Pensjonisten er kurset i psykososial førstehjelp i gang. Det ble ingen repetisjon oppmøtet på besøksvenn-kurset tidligere i år. Kveldens kurs holdes for den ene påmeldte.  

Soili Kangasniemi har nylig blitt pensjonist etter å ha jobbet som jordmor på sykehuset i Kirkenes i mange år.  

– Da jeg så at Røde Kors søkte etter flere folk på Facebook, tenkte jeg at nå slår jeg til og blir med på kurs, smiler hun.

Selv om Kangasniemi har mer erfaring enn de fleste med å møte mennesker i krise, synes hun likevel at kurset er nyttig. 

– Jeg har jobbet som jordmor i alle år og er god til å snakke med folk, men ting går fort i glemmeboka. Det er alltid lurt med påminnelser. Og ikke minst er det helt fantastisk at disse damene bruker av sin fritid på å kurse oss.