Kors på Halsen i 40 år

– Når jeg leser gamle rapporter slår det meg at barn og unge lurer på det samme i dag, som da Kors på halsen ble startet i 1984, sier Nelli Kongshaug, som leder Kors på halsen.

– Ungdom er ungdom, og skal gjennom det samme i dag, som for 40 år siden, de skal finne seg selv, finne sin identitet, og på sett og vis er det bra at det er konstant.

Samtidig mener Kongshaug at verden rundt barn og unge har endret seg mye.

– Mobil, internett og sosiale medier er ekstra dimensjoner som unge i dag må bale med, i tillegg til de utfordringene som alltid har ligget for dem som vokser opp.

Flere tar opp psykisk helse

En ting som trekkes frem er at psykisk helse generelt er mer oppe i dagen enn tidligere.

– Selv om tallene for hvor mange som sliter med psykiske utfordringer er nokså stabile, har det de siste årene blitt stadig flere som tar opp temaet når de kontakter Kors på halsen.

Akkurat hva dette skyldes er vanskelig å si, men Kongshaug tror at mindre stigma, og mulighet for å kontakte Kors på halsen over chat har vært avgjørende.

– I tillegg til at psykisk helse er blitt mer normalisert, og noe man snakker mer om i dag, er det nok også lettere å åpne seg opp over chat, fordi følelsen av anonymitet er større enn for eksempel over telefon.

 

Fortsatt viktig å bli hørt

– Når barn og ungdom tar kontakt med oss får de mulighet til å snakke med trygge voksenpersoner, som har tid til dem, helt anonymt. Kors på halsen er her for å lytte, reflektere og snakke med de som trenger det. Enten det er om alvorlige utfordringer, eller fine opplevelser de bare ville dele, sier Kongshaug.

Hun mener anonymiteten er avgjørende for at de som benytter seg av tjenesten skal kunne dele personlige utfordringer de står i.

– Om man for eksempel tar opp utfordringer med en lærer, kommer man til å møte den samme læreren i gangene eller i klasserommet, men med oss velger de helt selv når de vil ta kontakt, sier hun.

Viktig at ungdommen blir lyttet til

Ragnhild Helen Phil Konstad (17) er en del av ekspertpanelet til Kors på halsen. Der hun og andre ungdommer er med å utvikle tjenesten.

– For noen år siden fikk jeg selv bruk for noen å snakke med. Det at man kan ha en samtale med en anonym og trygg voksenperson, som man ikke trenger å forholde seg til igjen føltes veldig fint.

Konstad sier at ungdomstiden kan være kaotisk, og at et samtaletilbud kan være fint på temaer som ikke alltid er like lett å diskutere med noen man kjenner. Derfor ville hun være mede å utvikle samtaletilbudet.

– Jeg så at Kors på halsen søkte etter folk til ekspertpanelet og tenkte det var fint å kunne være med å utvikle en tjeneste jeg selv har sett nytten av.

Hun mener at det er viktig å involvere målgruppen for å gjøre Kors på halsen enda bedre.

– Barn og unge vet hva barn og unge trenger, så det er veldig bra at det finnes et ungdomspanel.

 

Noe av det positive Konstad trekker frem er mangfoldet i gruppen og de gode diskusjonene. Ekspertpanelet er satt sammen av rundt 10 medlemmer mellom 12-17 år, som møtes seks ganger i året.

– Hvert møte får vi en oppsummering av hvordan Kors på halsen har jobbet med innspillene våre fra forrige møte, sier Konstad, som mener det er viktig at ungdommen blir lyttet til