En strand og blå himmel Vis bildetekst
Klimaet endres, og vi kommer til å oppleve hetebølger i økende grad. Foto: Mario Dimitriadis, Unsplash

Sommerferietips fra Røde Kors

Hold deg trygg på tur med våre råd ved ekstremvarme, drukning og førstehjelp.

Om du tilbringer sommerferien hjemme eller i utlandet, kan det å gi førstehjelp både til deg selv og andre, redde liv. Her får du oppdaterte råd fra Røde Kors om hvordan du håndterer drukning, ekstremvarme, skader og fjellvettreglene.

Heteråd 

I Norge vet vi godt hvordan vi skal beskytte oss mot kulde, men vi er ikke like forberedt på ekstremvarme. Klimaet endres, og vi kommer til å oppleve hetebølger i økende grad. En rekke helseplager kan knyttes direkte til overoppheting, og i verste fall kan ekstremvarme ha dødelige konsekvenser. Her er Røde Kors´ ni råd i varmen:

  1. Hold deg i skyggen på de varmeste dagene.  
  2. Drikk vann ofte, selv hvis du ikke føler deg tørst. 
  3. Pass på de aller yngste, eldre, og kronisk syke familiemedlemmer, venner og naboer – de tåler høye temperaturer dårligst. 
  4. Oppsøk hjelp hvis du føler deg dårlig og får symptomer på overoppheting – som hodepine, svimmelhet, forvirring, høy kroppstemperatur og kvalme. 
  5. Hjelp andre med symptomer på overoppheting eller dehydrering, til å kjøle seg ned, få i seg vann, og søke akutt hjelp hvis de trenger det. 
  6. Sjekk værmeldingen før du legger dagsplanen! Hvis du skal jobbe ute, trene mye eller gå i fjellet om sommeren er det viktig at du tar lange pauser når dagen er på sitt varmeste. 
  7. Vær forsiktig når du bader – bad ikke alene, og overvurder ikke dine egne svømmeevner. 
  8. Hvis du føler deg for varm innendørs, så kan en luftetur i skogen, en tur på biblioteket, eller et besøk på museum eller kjøpesenter være en god måte å kjøle seg ned på. 
  9. Hold soverommet så kjølig som mulig, det gir bedre hvile og toleranse i heten.

Førstehjelp ved drukning 

Drukning kan inntreffe både i grunt og dypt vann. I Norge hvor vi kan ha kaldt vann også om sommeren, bør vi være ekstra påpasselig. Når kroppen utsettes for kaldt vann, kan det føre til raskere pusting, redusert vurderingsevne, svekkede muskler og reduserte svømmeferdigheter. Dette kan lede til en panikktilstand, hvor personens evne til å tenke klart og handle fornuftig avtar betydelig. 

Som livredder er det avgjørende å vurdere både din egen sikkerhet og situasjonen nøye. Ikke forhaste deg, men prøv likevel å gjøre tiltakene under på en effektiv og kontrollert måte: 

  1. Egen sikkerhet: Du skal ikke gjøre noe som setter deg i livsfare. 
  2. Varsle om hjelp: Rop om hjelp og ring 1-1-3 umiddelbart. 
  3. Vurder situasjonen: Se om personen er alene, vurder avstanden, og se om det finnes flytemidler eller andre hjelpemidler i nærheten. Vurder vannforhold som temperatur, bølger og strøm. 
  4. Kommuniser: Signaliser til personen i vannet at du har oppfattet situasjonen. 
  5. Redd personen: Sørg for å få personen tilbake til trygg grunn, men husk alltid på din egen sikkerhet først (punkt 1).  
Barn leker ved stranda
Drukning kan inntreffe både i grunt og dypt vann. Hold alltid øye med barn som oppholder seg rundt vann, selv om de er svømmedyktige. Foto: Id Skrivarhaug / Røde Kors

Etter redningsaksjonen 

Det er viktig å oppsøke legehjelp etter en situasjon ved nær drukning, selv om personen virker uskadd. Dette er kanskje spesielt viktig når det gjelder små barn og eldre mennesker. Men uansett alder, så kan vann i lungene føre til sekundærdrukning eller tørrdrukning. Symptomer på dette kan komme mange timer etterpå: 

  • Den som holdt på å drukne blir uvanlig slapp eller trøtt. 
  • Pustevansker, brystsmerter, hoste eller oppkast. 
  • Unaturlig adferdsendring. 
  • Tegn på nedsatt blodsirkulasjon (blek, kald og klam hud, blå lepper) 

Ring 1-1-3 eller kontakt legevakt hvis noen av symptomene over dukker opp i etterkant av en drukningshendelse. Dette har potensiale til å være en livsfarlig situasjon!

Les mer om førstehjelp ved drukning her

Les mer om generell førstehjelp her

En mann og en dame hjelper en liggende dame
Å gi førstehjelp kan redde liv. Bildet er fra en øvelse Vanviken med frivillige fra Røde Kors. Foto: Dan A. Nesheim

Førstehjelpsutstyr ved skader 

  • Ha alltid med grunnleggende førstehjelpsutstyr som plaster, kompresser eller enkeltmannspakker er viktig for effektiv sårbehandling i tursekk eller eske. Kjøp førstehjelpsskrin i vår nettbutikk her. 
  • Om du ikke har slikt førstehjelpsutstyr tilgjengelig, bruker du det du har; sjal, klær eller plastfolie kan brukes til å dekke til og beskytte et sår.  
  • Ved bruddskader må du få vekten av det skadde området. Stabiliser så godt du kan med det du har, for å lindre smerte og redusere skadeutviklingen. Ta kontakt med legevakt eller 1-1-3 for bistand til hvordan du skal stabilisere akkurat den skaden som du håndterer der og da. 

Les mer om førstehjelp ved sårskader og utstyr til sårbehandling her 

En dame står og ser utover en utsikt av gjell og sjø
Ha alltid med grunnleggende førstehjelpsutstyr i sekken på tur, så er du forberedt. Foto: Gettyimages

Fjellvettreglene om sommeren 

Fjellvettreglene spiller en kritisk rolle for tryggheten vår i naturen gjennom hele året, også i sommermånedene: 

  1. Planlegg turen og meld fra hvor du går.
  2. Tilpass turen etter evne og forhold.
  3. Ta hensyn til værvarselet.
  4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.
  5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.
  6. Ta trygge veivalg. 
  7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.
  8. Vend i tide, det er ingen skam å snu.
  9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig. 

Les mer om fjellvettreglene her