Med krigen som arbeidsplass

Foto og tekst: Roar Dalmo Moltubak

Flyalarmer dag og natt er en del av hverdagen for nordmannen Åge Bøyum, som det siste halve året har jobbet for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) øst i Ukraina.

Til vanlig arbeider han som helsekoordinator i Lærdal kommune, men for sekstende gang har sykepleieren, opprinnelig fra Trondheim, reist ut for Røde Kors for å bruke sin kompetanse i et land i krise.

Vi møter ham i Dnipro en iskald februardag, hvor han som sykehusdelegat og spesialistsykepleier for ICRC har ansvaret for transporter med medisinsk utstyr til sykehus som behandler pasienter fra nærområdene. Blant pasientene er det flere med krigsskader.

Midt i krigen

Bøyum og kollegene laster bandasjer, sprøyter, dren og medisiner og legger ut på veien mot områder hvor sivilbefolkningen lever under tøffe forhold. Menneskene som bor her, har det siste året måttet leve med strømstans, vannmangel og kontinuerlig fare for å bli truffet av raketter.

– I noen av disse områdene hører vi ofte lyden av artilleri når vi leverer utstyr. Vi er bare i områdene noen få timer, men for de som lever med dette døgnet rundt, både voksne og barn, er dette et tøft liv.

Denne dagen er det sykehusene i byene Novomikalayska og Pokrovs´ke som er målet for den medisinske transporten. Turen går sørover fra Dnipro via storbyen Zaporizizja og østover.

Langs veien passerer de tre bilene fra ICRC en rekke tungt bevoktede militære kontrollposter, og i grøftekantene ligger velkjente spanske ryttere, store kryss i metall som brukes til å sperre veier raskt ved behov. Veiene går gjennom det som ser ut som endeløse jorder, og forbi små landsbyer med lave og ofte nedslitte hus.

– I områdene nær kontaktlinjen ser vi ofte utbrente kjøretøy langs veien og veldig mange sivile bolighus har fått skader. Av og til ser vi ueksploderte bomber i veikanten, forteller Bøyum, på vei til det første sykehuset som skal få forsyninger fra Røde Kors.

Drivkraften

Medisinsk utstyr til bruk på sykehus og av mobile helse-team i Ukraina er ett av mange formål som norske givere og donorer har bidratt til med sin økonomiske støtte til Røde Kors.

– Hjelpen kommer frem, og det er det som gjør at jeg velger å jobbe her. Det pågår en krig med et omfang vi ikke har sett siden andre verdenskrig og da føles det meningsfylt å vite at det man gjør har en positiv effekt for sivilbefolkningen.

Etter nærmere tre timer i baksetet på en landcruiser, ankommer vi det lille sykehuset i småbyen Novomikalayka. Utstyret losses raskt, papirer signeres og det blir tid til en kort prat med kirurgen Ihor Yakovyck Gladun.

Denne dagen er han og de andre ansatte på sykehuset i full sving med å behandle skadde soldater, i tillegg til noen eldre pasienter som trenger elementær legehjelp.

– Vi setter veldig stor pris på de stadige forsyningene fra Røde Kors. De gjør at vi kan behandle pasienter på en bedre måte, sier Gladun.

Det er en rolig atmosfære i det gulbrune sykehusbygget i murstein, trass i omstendigheten helsepersonellet jobber under. På gangen er det klargjort bårer, i påvente av flere pasienter.

De der hjemme

Den lavmælte sykepleieren Åge fra Lærdal har akkurat blitt bestefar for første gang, og etter arbeidsoppdrag i land som Sierra Leone, Syria, Sør-Sudan og Pakistan, har kona og hans to voksne barn blitt vant til hans spesielle hverdag i felt.

Likevel skiller det å jobbe i Ukraina seg fra andre oppdrag.

– Hver gang det går ned en rakett i Dnipro der jeg bor, kommer det jo på nyhetene i Norge. Da blir det ekstra viktig for meg å si fra raskt at alt er ok med meg. Jeg tror også de setter pris på at jeg forteller om sikkerhetsrutinene vi har, så de skjønner at vi er så trygge som vi kan, sier Bøyum.

– En hardt prøvet befolkning

Siste stopp på dagens transport er sykehuset i byen Pokrovs´ke. Byen ligger bare to timers kjøring fra pågående kamphandlinger. I dagens leveranse fra Røde Kors finnes det i tillegg til forbruksmateriell også legemidler til behandling av høyt blodtrykk.

– I katastrofesammenheng er det mer av stressutløste sykdommer som angina, høyt blodtrykk og hjerteinfarkt. Mennesker som lever under konstant fysisk og psykisk stress, blir ekstra sårbare for denne type sykdommer. Det er en hardt prøvet befolkning som bor i områdene her langt øst i Ukraina, og dem må vi ikke glemme, sier Åge Bøyum.