Mannskap fra Palestinsk Røde Halvmåne bærer kasser med nødhjelp Vis bildetekst
(Foto: Palestinsk Røde Halvmåne)

Palestina

Okkupasjonen av Vestbredden siden 1967, og flere kriger på Gazastripen har rammet mennesker i lang tid. Krigen på Gaza har forårsaket enorme ødeleggelser og sivile lever i frykt, sorg og fortvilelse.

Etter Hamas’ angrep mot Israel 7. oktober 2023 hvor 1300 israelere ble drept og nesten 200 ble tatt som gisler, svarte det israelske militæret med luftangrep mot Gaza, omsider fulgt av en bakkeinvasjon. Disse har vært enormt ødeleggende for sivilbefolkningen og sivil infrastruktur. Per juli 2024, har dødstallene på Gazastripen passert 37 000. Over 85 000 er skadet og nesten 10 000 mennesker er fortsatt savnet. 

En mann fra Palestinsk Røde Halvmåne bærer et barn ut av ruiner i mørket.
Situasjonen i Gaza er ekstrem, selv til en krigssituasjon å være. Ansatte og frivillige i Palestinsk Røde Halvmåne jobber døgnet rundt med blant annet ambulansetjeneste og distribusjon av nødhjelp. (Foto: Palestinsk Røde Halvmåne/X)

Norges Røde Kors, våre søsterforeninger i Israel og Palestina og Den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) er på plass på bakken og gjør en viktig innsats for å redde liv. Redningsarbeidet er både omfattende og svært farlig. 

Fakta om de palestinske områdene

  • Folketall: ca. 5,4 millioner
  • Fordrivelse: 1,7 millioner er internt fordreven på Gazastripen
  • Rangering, FNs utviklingsindeks (HDI): 111. plass av 193 (før krigen 7. oktober)
  • Forventet levealder: 74
    Kilde: FNs utviklingsprogram

Situasjonen på Gazastripen 

De humanitære konsekvensene av blokaden siden 2007 og den pågående krigen er enorme. Nesten hele Gazas befolkning er tvunget til å forlate hjemmene sine. 1,7 av 2,3 millioner mennesker er fordrevet fra hjemmene sine; mange opp til flere ganger. Luftangrep og kamphandlinger har ødelagt store deler av Gazastripen; nesten 60% av alle bygninger er enten skadet eller sammenrast.

Sivile og ansatte fra RØde Kors står i en utbombet gate.
Det er massive ødeleggelser over hele Gaza, også her i Khan Younis. Mange som har returnert har blitt møtt av ødelagte hjem, og faren ved udetonerte eksplosiver. (Foto: ICRC/ Yousef Alyazji)

Det er svært krevende å få inn tilstrekkelig med nødhjelp siden de fleste grenseovergangene er stengt. Samtidig er det vanskelig å koordinere og distribuere nødhjelp på grunn av de harde kampene.

Matkrise

Det er en matkrise på Gazastripen og hele befolkningen opplever matusikkerhet og sliter med å få tilgang til tilstrekkelig mengder med mat. Dette er den høyeste andelen mennesker med akutt matusikkerhet som FN har noensinne målt i et land. FN estimerer at gjennom sommeren 2024 kan 495 000 mennesker oppleve katastrofal matmangel og man risikerer at hungersnød kan bryte ut.

Helsetjenestene har kollapset 

Helsetjenestene er hardt rammet. Nesten alle sykehusene på Gaza har blitt skadet som følge av kamphandlingene. Verdens Helseorganisasjon har registrert over 460 angrep på helsetjenester, og nesten 500 helsearbeidere er blitt drept på Gazastripen. Ingen sykehus er fullstendig i drift, kun under halvparten er delvis i drift og lider av store mangler på drivstoff, medisiner, medisinsk utstyr og tilstrekkelig helsepersonell.

På grunn av mangelen på helsetjenester kombinert med veldig vanskelige leveforhold for befolkningen på Gazastripen, har smittsomme sykdommer spredt seg i stor grad blant befolkningen. Mange med kroniske sykdommer har vært uten helsehjelp i lang tid.  

Situasjonen på Vestbredden 

Israel har okkupert Vestbredden siden 1967 samtidig som staten har drevet med utbygging av israelske bosetninger. Det har vært en svært anspent situasjon mellom palestinske lokalsamfunn og israelske sikkerhetsstyrker og israelske bosettere i lang tid.

Siden 7. oktober 2023 har man sett en sterk økning i bosettervold, antall drepte og vilkårlig arrestering av palestinere, samtidig som stadig flere er blitt fordrevne fra hjemmene sine. Over 500 palestinere er drept, over 5000 er skadet og nesten 4000 mennesker er blitt tvunget på flukt fra hjemmene.

På grunn av militæroperasjoner og de mange militære sjekkpunktene er det svært vanskelig for folk å få den helsehjelpen de trenger og for ambulanser å komme frem til de som har behov for hjelp. 

Røde Kors gir kritisk helsehjelp på Gaza og Vestbredden  

Norges Røde Kors jobber gjennom Palestinsk Røde Halvmåne og Den internasjonale Røde Kors Komiteen på Gaza og Vestbredden. I starten av mai 2024 åpnet Røde Kors et feltsykehus utenfor Rafah. Norges Røde Kors har en sentral rolle i koordineringen av innsatsen, medisinsk- og teknisk personell samt finansiering av feltsykehuset.

Feltsykehuset gir akutt kirurgisk behandling og helsehjelp innen obstetrisk/gynekologi, mor og barn, nyfødt i tillegg til en poliklinikk som tar imot dagpasienter. Sykehuset tar også imot masseskader. Feltsykehuset drives av Den internasjonale Røde Kors-komiteen med støtte fra Palestinsk Røde Halvmåne og Røde Kors-foreninger fra 11 land – inkludert Norges Røde Kors.

Nyfødt baby holdes i hendene til helsepersonell på feltsykehuset i Gaza
Sanad, som ble født med keisersnitt, er 1 av 14 babyer født på feltsykehuset i mai.

I tillegg til feltsykehuset har Norges Røde Kors et partnerskap med Palestinsk Røde Halvmåne hvor vi støtter det livsviktige arbeidet de tilbyr for å gi akutthjelp og primærhelsetjenester. Siden kampene startet har Palestinsk Røde Halvmåne med både ansatte og frivillige fortsatt å gi førstehjelp og akuttmedisinske tjenester til lokalsamfunn på Gaza og Vestbredden, selv om det det har vært stor risiko forbundet med innsatsen.