
Darwins verden
Darwin (7) og lillebroren Merichel (5) vokser opp i Merizalde i Colombia, omgitt av væpnede grupper og narkotrafikk. Her får kampen for tilværelsen en ny betydning.
Tekst: Camilla Gilje Thommessen. Foto: Morten Tønnessen-Krokan, Røde Kors.
Den lille elvebyen Merizalde kan bare nås med båt fra Stillehavskysten opp Rio Naya. Hit går det ingen trygge veier. Væpnede grupper styrer all trafikk og følger nøye med på alle som beveger seg i området.

– Jeg kan vise dere rundt, sier Darwin (7) med selvsikkerhet og hjertevarme når vi kommer på besøk med elvebåten dekket av Røde Kors-flagget. Han og lillebroren Merichel (5) bor hos besteforeldrene Soraina og Joan i et av pålehusene i landsbyen. Foreldrene jobber og bor langt unna.

Darwin kjenner alle og alt i byen. Han ramser opp navn på vennene og peker ut kirken, fotballbanen og det lille sykehuset med kun én lege. Få helsearbeidere tør å jobbe her, risikoen for å bli skadet eller drept er stor. Ofte må pasienter eller fødende fraktes til Buenaventura i åpen båt, to timer i krevende farvann.

Skrekkens hovedstad
Buenaventura er som et forstørrelsesglass av Darwins verden. Havnebyen er kjent for sine parteringshus, der kropper blir oppskåret og kastet i havet, og er blitt kalt “capital of horror”. Her er det primært Clan de Golfo som har kontrollen, den største kriminelle gruppen i landet med 3000–7000 medlemmer.
To fraksjoner har brutt ut og kjemper mot hverandre om kontroll over narkotikatrafikken. Det skaper usynlige barrierer som hindrer folk i å nå helsehjelp, jobb og skole. Rivalisering fører til at folk enten må flykte eller motsatt, ikke kan bevege seg. På toppen av dette gjør flommer det vanskelig å forflytte seg.

Røde Kors når frem med helsehjelp
Colombianske myndigheter har ikke tilgang til alle deler av landet, men det har Colombia Røde Kors. Takket være møysommelig arbeid med å bygge tillit får Røde Kors frem helsehjelp i områder der ingen andre kommer til. Det røde korset fungerer som beskyttelse og respekteres av de fleste.
I et lite forsamlingshus i Merizalde møter vi Oscar, lederen for den lokale helsekomiteen som Røde Kors har fått i stand. Med en stor machete i beltet forteller han om utfordringene de møter.

– Kun fem prosent har fast jobb, og folk har det vanskeligere enn før. Vi har stor mangel på helsehjelp og personell, ingen vil jobbe her. I helsekomiteen har vi fått opplæring og utstyr fra Røde Kors. Det gjør at vi kan oppsøke folk og hjelpe med helsesjekk og informasjon om sykdommer, ernæring og annet.
Et lite håp
Røde Kors har også gitt viktige bidrag til sykehuset her med støtte fra norske givere, som hjertestarter og ultralydapparat. Sykepleier Esperanza Jimonez forklarer hvor verdifullt dette er. Sykehuset har 12 sengeplasser, og flere av behandlingsrommene har ødelagt eller ikke noe utstyr.
– Jeg har praksis her en periode og bor på sykehuset, det er tryggest. Jeg kommer ikke til å bli værende her, sier hun.

Ingen i landsbyen tør å snakke om volden de lever med i frykt for hvem som hører. For Darwin og de andre barna er dette hverdagen. De leker med kompisene, spiller fotball og sovner til bestemors fortellinger – inntil de en dag risikerer å bli rekruttert inn en kriminell gjeng. Det ligger et lite håp i å vite at Darwin er utstyrt med et pågangsmot og en vilje som kanskje kan føre ham en annen vei.
