Haiti
Politisk ustabilitet, ekstremvær og fattigdom gjør levekårene svært vanskelige for befolkningen i et av verdens fattigste land.
Et preget land
Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule og et av de fattigste landene i verden. Landet har i mange tiår vært preget av politisk ustabilitet og manglende styring, lite utbygget helsetilbud, mangel på mat, arbeidsløshet og manglende økonomisk utvikling.
Haiti i tall
Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule og et av de fattigste landene i verden. Landet har i mange tiår vært preget av politisk ustabilitet og manglende styring, lite utbygget helsetilbud, mangel på mat, arbeidsløshet og manglende økonomisk utvikling.
Fakta om Haiti
- Folketall: 11,4 millioner
- Rangering, FNs utviklingsindeks (HDI): 170
- Spedbarnsdødelighet: 64,8 per 1000 levendefødte
- Forventet levealder: 64 år
- Antall med behov for humanitær hjelp: 4,4 millioner
- Rundt 22 prosent av barn under fem år lider av stunting som følge av kronisk underernæring
Kilde: FNs utviklingsprogram, FNs nødhjelpskontor (OCHA)
1 av 3 trenger humanitær hjelp
Av landets 11,4 millioner innbyggere trenger 4,4 millioner humanitær hjelp. Selv om antall rapporterte koronatilfeller har vært lavt, har de indirekte konsekvensene rammet store deler av befolkningen, slik som tilgang til grunnleggende helsetjenester, økt risiko for vold og stigmatisering.
Spedbarnsdødeligheten har gått jevnt nedover siste tiår, men er fortsatt høy: 62,8 (barn under 5 år). Matvareprisene har økt kraftig siden 2019. Antall haitiere med alvorlig matmangel økte fra 2,6 millioner i 2019 til 3,1 millioner i 2020.
Vold og kriminalitet
Vold og gjengkriminalitet har i mange tiår vært en utfordring i Haiti. I 2018 tiltok denne som følge av økte bensinpriser, levekostnader og anklager om korrupsjon. Volden og uroen vedvarte i 2019 og 2020.
En tredel av hovedstaden Port-au-Prince er preget av vold og kriminalitet, primært styrt av 95 væpnede gjenger. I juni var det igjen økning i vold som følge av trefninger mellom flere av disse rivaliserende gjengene. Ifølge OCHA skyldes dette kamp om kontroll over territorier. Volden fører til økt risiko og usikkerhet.
Siden juni har rundt 13.600 mennesker blitt internt fordrevet som følge av volden. Dette tallet har økt til 19.000 siden drapet på presidenten i juli 2021.
Naturkatastrofer
Haiti rammes jevnlig av orkaner og tropiske stormer. Siden 2000 har landet blitt rammet av 11 orkaner, flere med katastrofale følger slik som orkanene Matthew i 2016 og Laura i 2020. Selv kraftig nedbør og mindre kraftige vinder får store konsekvenser og medfører ofte død og sykdom i det fattige og svært sårbare landet.
Haiti ligger mellom to forkastningssoner og har gjennom historien blitt rammet flere ganger av jordskjelv. Tidligere kraftige jordskjelv rammet landet i 1751, 1770 og i 1860 og ytterligere fire på 1900-tallet. Jordskjelv vil skje igjen, men det er umulig å forutse når.
Jordskjelvet i 2021
14. august 2021 kl. 08:30 lokal tid ble den sørvestlige delen av Haiti rammet av et jordskjelv med styrke 7,2. Haiti Røde Kors gjennomførte søk og redning, ga førstehjelp, fraktet skadde med ambulanser, delte ut nødhjelp, gjenforente familier og hjalp de som har mistet hjemmene sine der de nå oppholder seg.
Det internasjonale Røde Kors sendte 57 internasjonale hjelpearbeidere for å støtte Haiti Røde Kors i hjelpearbeidet og sendt over 50 tonn med nødhjelp. I tillegg var 18 søsterforeninger fra Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen med i hjelpeoperasjonen.
Jordskjelvet i 2010
Skjelvet i 2010 tok livet av mellom 100.000 og 300.000 mennesker, ødela store deler av hovedstaden og andre byer og regnes som et av de kraftigste noensinne registrert i landet.
Hjelpeoperasjonen til Røde Kors-bevegelsen etter jordskjelvet i 2010 var den største i ett enkeltland i Bevegelsens historie. Røde Kors i Norge samlet inn over 100 millioner kroner fra givere og myndigheter og gjennomførte en omfattende nødhjelps- og gjenoppbyggingsoperasjon.