Klimaendringer: De fattigste rammes hardest

I begynnelsen av mars kom regnet. Ned- bør i strie strømmer som aldri ville ta slutt. Så ble både regnet og vinden stadig voldsommere. På bakken ble vannet til voksende elver og helt nye innsjøer. Det bråkte, det ristet. Barn, mødre, fedre, unge og gamle løp for å komme seg i trygghet. Vegger datt sammen, tak ble revet av. De færreste fikk tatt med seg annet enn seg selv og det de sto i.

To monsterrekorder

Syklonen Idai som herjet med Mosambik, Zimbabwe og Malawi natten mellom 14. og 15. mars er en av de verste syklonene på den sørlige halvkule noensinne. Bildene fra kystbyen Beira med en halv million innbyg- gere, viser ødeleggelser det nesten ikke er mulig å forstå. Ingenting ble spart: Kirker, offentlige bygninger, skoler, veier, broer eller hjem. Men Idais rekorder sto ikke mer enn i seks uker. Da kom monstersyklonen Kenneth, og den ble enda verre der den ras- te gjennom områder nord i landet. I Maco- mia-distriktet ble nesten alle hjem ødelagt. Vitner forteller om mennesker som hadde søkt ly i høye trær, men som døde der de satt fordi hjelpen ikke nådde fram tidsnok.

Kolerautbrudd

Røde Kors-frivillige jobbet på spreng med å sikre evakuering, gi førstehjelp, husly, mat og rent vann. Etter syklonen og de stigende vannmassene brøt det i tillegg ut kolera.

– Da vi kom, så vi bare ufattelig mange hus som var rast sammen. Det var svære trær som var revet opp og lå med røttene i været. Det var da jeg skjønte hvor sterke naturkreftene hadde vært, forteller Merete Benestad.

Hun dro til Mosambik som delegat for Norges Røde Kors etter Idai-syklonen for å overvåke sykdomsutvikling i etterkant av ekstremværet.

Varmeste tiår

Siden 1950-tallet har temperaturene økt jevnt og trutt i verden. Den globale oppvarmingen gir stadig mer brutale konsekvenser. Slik forskere har advart mot, skjer ekstreme værhendelser som flom, tørke, orkaner og sykloner stadig hyppigere. De siste tre tiårene har vært de varmeste som noen gang er registrert. FNs klimapanel, IPCC, er ikke i tvil om årsaken til klimaendringene: Menneske- nes forbruk av fossile brensler som kull, olje og gass og utslipp av klimagasser.

Stormene øker

Jennifer Fitchett ved Universitetet i Witwatersrand i Sør-Afrika forsker på konsekvensene av klimaendringer på natur og mennesker. I en artikkel i vitenskapsmagasinet New Scientist viser hun hvordan syklonene i Det indiske hav, det østlige og det sørøstlige Afrika er blitt sterkere som følge av global oppvarming.

– Vi er alltid forsiktige med å koble enkeltstormer til klimaendringer, men med det mønsteret Idai og Kenneth har fulgt, ser vi tydelig at det er en intensivering av stormer i denne regionen, sier hun.

Afrika og Asia mest utsatt

De humanitære konsekvensene av klimaendringene er ventet å bli mest alvorlige i de fattigste landene. Overordnet er det Afrika og Asia som er ventet å være de mest sårbare områdene, viser en ny Røde Kors-rapport om de humanitære konsekvensene av klimaendringene. Den gjennomgår klimakonsekvenser for helse, folks levebrød, migrasjon og konflikt som er ventet de neste ti årene:

• Klimaendringene vil ramme både kvalitteten på og tilgangen til mat og vann.
• De kan føre til forverring av allerede pågående konflikter.
• Folks arbeidsevne blir drastisk redusert med økte temperaturer, og dødeligheten øker.
• Mennesker som er direkte avhengig av jordbruk og fiske, er blant de mest sårbare.

Var beredt, men ikke nok

Ekstreme værhendelser vil ramme oftere og flere steder, men der infrastrukturen allerede er svak, der bygningene ikke er solide nok, der institusjonene er svake, vil også samfunnene bruke lenger tid på å hente seg inn igjen, understreker Røde Kors-rapporten.

Beira i Mosambik hadde rustet seg mot klimaendringene: Med midler fra Verdensbanken var vannavløpssystemet blitt forsterket og oppgradert, noe som skulle redusere risikoen for oversvømmelse med 70 prosent. Men selv det holdt ikke mot syklonen Idai.

Den største helsetrusselen

Ifølge Verdensbanken risikerer 100 millioner flere mennesker å havne i ekstrem fattigdom innen 2030 og flere mennesker vil måtte forlate hjemmene sine fordi klimaet forandrer seg. Og ifølge Verdens helseorganisasjon kan klimaendringene slå beina under den positive utviklingen som har vært innen folkehelse de siste femti årene.

Når klimaet endrer seg, rammer det hardest de som fra før har minst, viser en ny Røde Kors-rapport om de humanitære konsekvensene av klimaendringene. Blant konsekvensene som trekkes fram i rapporten er dårligere kvalitet og tilgang på mat og vann, svekket arbeidsevne og forverring av pågående konflikter.

I 1919 ble Det internasjonale Røde Kors-forbundet (IFRC) dannet. Millioner var drept og såret i blodbadet under første verdenskrig og deretter kom spanskesyken og feide med seg noen millioner til. På hundreårs-markeringen for IFRC i april i år ble det slått fast at det i dag er klimaendringene som utgjør den største helsetrusselen i verden.

Stillehavets nomader

– Det er på tide å våkne opp og sette i gang å jobbe, sier Alex Pinano, president i Røde Kors på Marshalløyene.

Dersom den globale oppvarmingen ikke holdes under 1,5 grader Celsius, vil Marshalløyene forsvinne. Da blir vi Stillehavets nomader. Gjør noe. Alex Pinano, president i Røde Kors på Marshalløyene

Pinano og de andre innbyggerne på øyene i Stillehavet midt mellom Australia og Hawaii ser klimaendringene på nært hold. Tørken som tidligere inntraff hvert femte år, kommer nå hvert år. Havnivået stiger. Oversvømmelser, ødelagte avlinger, døde korallrev, fisk som forsvinner fra havområdene:  Alt dette er blitt en del av hverdagen.

– Dersom den globale oppvarmingen ikke holdes under 1,5 grader Celsius, vil Marshalløyene forsvinne. Da blir vi Stille- havets nomader. Gjør noe, sa Pinano da han gjestet IFRCs hundreårsmarkering.

Hva skal de spise?

I Mosambik er oppryddingsarbeidet godt i gang, men ekstremværet gir flere langvarige konsekvenser. Etter den første syklonen brøt det ut kolera, og avlinger er rasert.

– Det internasjonale Røde Kors-forbundet (IFRC) er bekymret for de langsiktige konsekvensene av ekstremværet. Matthew Carter i IFRC påpeker at i tillegg til at folk har mistet hjemmene sine, er også avlinger borte og matprisene kan stige. Dermed er spørsmålet: Hva skal disse menneskene spise de neste tre til seks månedene? Sier Matthew Carter i Det internasjonale Røde Kors-forbundet (IFRC).

Les klimarapporten her.