Krig i byer

En gammel oppfatning av krig er at de utkjempes av hærer som møtes på egne, øde slagmarker. Slik ser ikke krig ut i våre dager. Mange av dagens væpnede konflikter finner derimot sted i urbane områder (byer) der militære mål er tett på sivilbefolkning og sivil infrastruktur.

I januar 2022 møtte statsminister Jonas Gahr Støre, Ola Ulmo som har jobbet for Røde Kors i Syria fem år, og levd tett på krigen. Se samtalen her:

Betaler prisen

De som betaler prisen for det, er de 50 millioner menneskene som befinner seg midt i brutale slag de ikke har noen mulighet til å beskytte seg mot. Når krigen utkjempes i bygater, utenfor butikker, når bomber smadrer hjem og kontorer, er ofrene helt vanlige mennesker.

I nyere tid har vi sett de totalt ødeleggende konsekvensene krigføring i byer får for sivile i konflikter i Syria, Ukraina, Afghanistan, Jemen, Irak og Gaza.

Stor urban vekst

Innen 2030, er det ventet at to tredeler av verdens befolkning vil bo i byer og tettbygde strøk. Veksten skjer raskt, noen steder raskere enn de urbane sentrene er i stand til å absorbere befolkningsveksten. Infrastruktur, forsyning av vann og strøm, klarer ikke å holde tritt.

Nesten hele denne urbane veksten vil skje i utviklingsland, i byer som allerede har store utfordringer med å møte befolkningens behov. Krig som utøves i slike byer, berører derfor enormt mange mennesker da tilgangen deres på vann, strøm, helse og kloakk allerede er sårbar.

Da vannet ble borte i Damaskus

I fjellene over Damaskus by ligger vannkilden til storbyen. På grunn av kamphandlinger ble den ødelagt, og befolkningen måtte leve uten tilgang til vannet i 40 dager. I 2017 reparerte Syrisk Røde Halvmåne, med støtte av Røde Kors i Norge, vannkilden som kommer fra Fijeh-kilden:

Uakseptable humanitære konsekvenser

Men selv om krigen altså ikke skjer på slagmarken, så er de militære virkemidlene i altfor stor grad tilpasset slagmarken. Midt blant sivile, der folk lager middag og gjør lekser, i gatene de bruker til å gå til jobb og skole, er det utbredt bruk av eksplosive våpen.  

Eksplosive våpen som rammer store områder er en av de største årsakene til den menneskelige lidelsen under krig i by. Når det skjer, selv om de rettes mot militære mål, utfordrer det grunnleggende regler i krigens folkerett, og særlig de tre prinsippene i humanitærretten om distinksjon, proporsjonalitet og forholdsregler. 

Røde Kors appellerer også til stater om å støtte opp om og forplikte seg til å unngå bruk av eksplosive våpen i byer. Vi ber dem også om å støtte prosessen for den politiske erklæringen om krig i byer. Den forplikter stater til å endre krigføring i byer, og gjøre mer for å beskytte sivile.

I 1949 ble verdens stater enige om å styrke beskyttelsen av sivile i og under en krig. Alle stridende er pålagt gjennom Genèvekonvensjonene og internasjonal humanitær rett å beskytte sivile og andre som ikke deltar i kamphandlinger. Men reglene brytes altfor ofte.

Høy risiko for at sivile blir drept

Bruk av denne type eksplosive våpen i byer medfører en langt større risiko for at sivile blir drept under kamphandlingene, enn når våpnene treffer områder med spredt bebyggelse. Videre er de indirekte konsekvensene ofte større enn de direkte sårede og drepte. Om strøm, vann eller elektrisitet slås ut, mister mennesker også tilgang på livsviktige tjenester som helsehjelp, utdanning og vannforsyning.

Det går ikke utover ett barn eller én familie. Krigen rammer raskt mange tusen mennesker som flykter om de har mulighet, eller blir lukket inne i et område uten de mest nødvendige forsyninger, med hele framtiden på vent, mens kamphandlingene raser tett på.   

Kjennetegn ved kamphandlinger i urbane strøk: 

• Sivile og sivile objekter er ofte nært plassert militære mål, noe som gjør krigføring i henhold til humanitærretten svært utfordrende. Sivile og sivile objekter er ikke lovlige mål, og skal beskyttes. 
• Byers infrastruktur er ofte sammenvevd. En relativt liten militær operasjon som også slår ut en strømledning eller vannrør, kan ha store konsekvenser da det kan slå ut kritisk infrastruktur som for eksempel sykehus av drift.
• Metoder og våpen som nå brukes i krigføringen i byer er sjelden tilpasset urbane strøk – eksplosive våpen, opprinnelig utformet for bruk på åpne slagmarker, tas i bruk i byer og befolkede områder, hvilket skaper enorme lidelser og humanitære behov hos sivilbefolkningen og utfordrer grunnleggende prinsipper i humanitærretten. 
• Sivile rammes unødig hardt. 90% av skadde og døde etter bruk av eksplosiver i urbane strøk er sivile. 
• Det er en økning i bruk av beleiringstaktikk ved krigføring i urbane strøk, der væpnede styrker omringer en by og hindrer både flukt og tilgang på mat, legemidler og lignende. Det er utfordrende i forhold til humanitærretten. Det blir vanskelig for sivile å evakuere eller flykte, samtidig som de har svært begrenset tilgang på basistjenester. 

Vi er på bakken

Røde Kors-bevegelsen er ofte til stede med folk der væpnede konflikter skjer. Vi ser den enorme lidelsen som urban krigføring forårsaker for sivile. Røde Kors-bevegelsen jobber hardt for å redde liv og sikre forsyninger av vann og mat. 

Røde Kors jobber nå med å kraftig øke hele den internasjonale Røde Kors-bevegelsen sin innsats for å respondere på krig i byer. Vi appellerer også til stater om å støtte opp om og forplikte seg til å unngå bruken av eksplosive våpen i byer, og å støtte prosessen for en politisk erklæring om temaet som forplikter stater til å endre krigføring i byer, og gjøre mer for å beskytte sivile.