Distinksjonsprinsippet
Det er et helt grunnleggende prinsipp i internasjonal humanitærrett at krigens parter skal skille mellom sivile og stridende.
Sivile skal ikke angripes så lenge de ikke tar del i striden eller kamphandlingene. Dette kalles for distinksjonsprinsippet.
Sivile objekter som hus, sykehus, skoler og religiøse bygninger og steder, kulturelle og historiske bygninger skal ikke angripes så lenge de ikke brukes til fiendtlige formål. Av samme grunn er det ikke noe, juridisk sett, som heter sivile mål. Det er sivile objekter og militære mål.
Det er forbudt å bruke sivile som skjold for militære mål.
Det er forbudt for soldater å late som de er sivile, ved for eksempel å skjule våpnene og ha på sivilt tøy når formålet er å angripe.
Det er forbudt å angripe gjenstander som er uunnværlig for at sivilbefolkningen skal overleve: matlager, landbruksområder, veier, jernbaner, telefonnett, vannforsyninger, strøm, med mer.
Det er forbudt å angripe demninger, diker og atomkraftverk dersom angrepene kan medføre mange døde og sårede blant sivilbefolkningen.
Et lovlig angrep på et militært mål kan ha konsekvenser for sivile. Den militære fordelen angrepet utgjør skal være større enn antatt sivile konsekvenser. Dette er proporsjonalitetsprinsippet og handler om at man i forkant av et angrep på et lovlig mål, må veie opp forventet sivil skade mot forventet militær fordel. Dersom angrepet forventes å medføre skade som er ute av proporsjon i forhold til den forventede militære fordelen er angrepet forbudt å gjennomføre.