Det er forbudt å bruke kjemiske eller biologiske våpen i en væpnet konflikt

Det har alltid vært ansett som en overtredelse av internasjonale normer å anvende kjemiske og biologiske våpen. At det ble anvendt under første verdenskrig fikk alvorlige humanitære konsekvenser. I 1925 ble det derfor vedtatt en forbudstraktat – Genèveprotokollen av 1925. Under andre verdenskrig ble ikke kjemiske våpen benyttet. Forbudet fra 1925 blir ansett som den viktigste årsaken til det.

Dette forbudet har med få unntak blitt respektert i alle konflikter. I de få tilfellene der forbudet har blitt brutt, har verden reagert med avsky. Genèveprotokollen fra 1925 omfattet bare bruk av kjemiske våpen i væpnet konflikt og i senere tid har man fått et totalforbud gjennom konvensjonen om forbud mot biologiske våpen som ble vedtatt i 1972, og konvensjonen om forbud mot kjemiske våpen vedtatt i 1993. De nyere våpenkonvensjonene innebærer at ikke bare bruk av kjemiske og biologiske våpen er forbudt, men også utvikling, produksjon og oppbevaring i tillegg til at den har regler om destruksjon av slike våpen. Kjemivåpenkonvensjonen har ført til at cirka 98 prosent av alle kjemiske våpen i verden har blitt destruert. Begge konvensjonene, og særlig den som forbyr kjemiske våpen, har omfattende verifikasjonssystemer.