Beskyttelse av kulturminner

Dette skjedde eksempelvis under krigen i Syria og ødeleggelsen av Palmyra. Slike tap påfører langt mer skade enn kun den materielle ødeleggelsen. Kulturminner er en essensiell del av menneskers identitet, historie og kulturarv. De sier noe om hvem vi er, de representerer historiske hendelser som har formet oss, og forteller oss hvordan vi, menneskeheten, er kommet dit vi er i dag. Et angrep på kulturminner er derfor et angrep på identiteten, verdigheten og fremtiden til menneskeheten.

Å ivareta kulturminner kan være en avgjørende faktor i arbeidet med å gjenoppbygge samfunn når en væpnet konflikt endelig tar slutt. Det kan bidra til å forene konfliktrammede samfunn, bevare verdigheten til konfliktofre og bygge opp under forsoning og motstandsdyktighet i den berørte befolkningen.

Hvordan definerer humanitærretten kulturminner?

Hvilke kulturminner som er beskyttet i væpnet konflikt reguleres av krigens regler, også kjent som internasjonal humanitærrett. Konvensjonen om vern av kulturverdier datert 14. mai 1954 (Haag-konvensjonen), som gjelder i væpnet konflikt, definerer kulturminner som fast og rørlig eiendom av stor betydning for ethvert folks kulturarv. Dette kan for eksempel være monumenter av arkitektonisk eller historisk betydning, arkeologiske funnsteder, kunstverk, vitenskapelige samlinger eller bøker. Kriteriet er at kulturobjektet skal være av en viss verdi. Nidarosdomen er et eksempel på et norsk kulturminne, mens Machu Picchu i Peru og Pyramidene i Egypt er eksempler på kulturminner fra andre land.

Enhver kirke eller ethvert monument vil altså ikke anses som et kulturminne. Disse vil likevel være beskyttet under den internasjonale humanitærretten som følge av at de er sivile objekter.  Fastlegging av verdien av et objekt, og avgjørelsen av hvorvidt det kan få status som kulturminne eller ikke, kan i mange tilfeller være en vanskelig og tidvis kontroversiell prosess.