Er alle stater, opprørsgrupper og terrorister underlagt Genèvekonvensjonene?
Genèvekonvensjonene er universelt ratifisert. Det vil si at alle stater i hele verden har skrevet under konvensjonene, og er dermed bundet av den.
Også ikke-statlige aktører er bundet av de viktigste prinsippene i Genèvekonvensjonene. Dette er fordi reglene som står i konvensjonene anses for å være sedvanerett. Med sedvanerett menes et sett med uskrevne regler som har oppstått gjennom en felles forståelse av et tilstrekkelig antall stater i verdenssamfunnet, blant annet at både stater og ikke-statlige aktører skal de viktigste reglene i Genèvekonvensjonene. Disse internasjonale reglene er utviklet på bakgrunn av staters praksis over tid, og anses som rettslig bindene på lik linje med en konvensjon. Staters praksis kan blant annet være utledet av nasjonal lovgivning, domstolsavgjørelser, militære manualer og offentlig uttalelser.
De fleste reglene i tilleggsprotokollene anses også som sedvanerett. Det kommer av at Genèvekonvensjonene og dens tilleggsprotokoller er et uttrykk for helt grunnleggende humanitære regler som har til hensikt å beskytte individer i en krigssituasjon og sikre et minimum av humanitet.
Sedvaneretten vil ha særlig stor betydning i forbindelse med ikke-internasjonale væpnede konflikter. Under en ikke-internasjonal væpnet konflikt er både stater og ikke-statlige grupper, for eksempel opprørsgrupper, bundet av krigens folkerett. Terrorister er ikke et begrep i internasjonal humanitærrett og dermed ikke en del av Genèvekonvensjonene, men terrorhandlinger er likevel forbudt. Som nevnt er medlemmer av opprørsgrupper underlagt krigens regler, også selv om grupper blir ansett som illegitim. Ved å være en «illegitim» eller ulovlig stridende innebærer det at man ikke fritas for straff slik for eksempel en soldat gjør dersom han følger krigens regler.