Tradisjonelle og digitale våpen i væpnet konflikt:
Ordet “krig” brukes mye i dagligtalen, men med litt ulike betydninger. Man kan snakke om krig på den tradisjonelle måten, som i første og andre verdenskrig. Da er det klart hva man mener.
Men begrepet krig brukes også når vi snakker om for eksempel “hybridkrig”, “propagandakrig” eller “informasjonskrig”, og da blir meningen mindre klar. I humanitærretten bruker vi derfor begrepet “væpnet konflikt” istedenfor “krig”. Med en gang en væpnet konflikt oppstår, gjelder humanitærretten.
Humanitærretten fastsetter regler for bruk av det som kalles “krigføringsmidler” i væpnet konflikt. Disse reglene sier noe om hvilke våpen partene kan – og ikke kan – bruke. Samtidig finnes det ikke egentlig en internasjonalt anerkjent definisjon på hva et våpen er. At statene ikke er enige om definisjonen, er likevel ikke så viktig – det som er viktig er at humanitærrettens regler om beskyttelse mot fysiske skader og psykiske lidelser gjelder uavhengig hvordan de er påført. Det avgjørende er om skadene og lidelsene er påført av noen som tar del i den væpnede konflikten. Dette er alle enige om.
Væpnet konflikt kan utkjempes ved bruk av tradisjonelle (kinetiske) våpen som for eksempel granater, bomber og håndvåpen. I tillegg har den teknologiske utviklingen gjort det mulig å påføre andre skade gjennom det digitale rom. Hvis det skjer, sier vi gjerne at noen har tatt i bruk “cyberkapasiteter” eller “digitale våpen”, eller har gjennomført en “cyberoperasjon”, et “cyberangrep” eller et “digitalt angrep”.
Humanitærretten gjelder uavhengig om det er tradisjonelle våpen eller nyere teknologi som brukes for å påføre motparten skade – reglene er teknologinøytrale. Reglene begrenser bruken av digitale våpen på samme måte som tradisjonelle våpen, og det er særlig viktig at de brukes i henhold til reglene om distinksjon, proporsjonalitet og forholdsregler. Det er også forbudt å bruke våpen som rammer vilkårlig, som vil si at man ved å bruke våpenet ikke skiller mellom stridende på den ene siden (lovlige mål) og beskyttede personer på den andre siden (ikke lovlige mål).
Jussen er ikke helt tydelig på når et cyberangrep kan regnes som angrep i en væpnet konflikt. Det kan også være vanskelig å vite hvem som står bak et cyberangrep. Men som en tommelfingerregel kan vi si at cyberangrep som har fysiske konsekvenser som er sammenlignbare med bruk av et tradisjonelt våpen, anses som et væpnet angrep, som må gjennomføres i tråd med humanitærretten.